storbregneskog – Store norske leksikon (original) (raw)

Storbregneskog er skogtype vanligere i fjellskogen enn i lavlandet.

Faktaboks

Også kjent som

T4-C-17 storbregneskog

Storbregneskog er avhengig av frisk, fuktig mark med høy grunnvannstand eller friskt vannsig i jorda gjennom hele vekstsesongen. Slike forhold finner den i smådaler og forsenkninger under den marine grensen og i sigevannslier opp mot skoggrensen.

Innen granskogområdet er gran herskende treslag, med innslag av svartor i sør. Ellers dominerer dunbjørk og gråor, noen ganger også furu. Storbregneskog er karakterisert av flere store bregner der skogburkne og sauetelg er de viktigste, men også flere urter, blant annet er skogstjerneblom og skogsalat vanlige, mens fagermoser inngår i et glissent mosesjikt.

Fuktig mark og rask nedbryting gir humusformen mold og med det gode spireforhold for foryngelse, men etter hogst får små granplanter stor konkurranse fra løvkratt og gras.

Storbregneskog dekker 1,5 prosent av skogarealet i Norge.