stormannsmøtet – Store norske leksikon (original) (raw)

Stormannsmøtet var et møte som ble holdt på Eidsvoll 16. februar 1814. Møtedeltakerne var en forsamling av 21 av Østlandets ledende menn, som var kalt sammen av den danske stattholder Christian Frederik til å for å uttale seg om prinsens planer for en norsk selvstendighetspolitikk. Innkallingen var en reaksjon på Kieltraktaten, som forpliktet Danmark til å avstå Norge til Sverige etter Napoleonskrigene.

Faktaboks

Også kjent som

Notabelmøtet

Christian Frederik ønsket opprinnelig å gjøre seg til konge i Norge i kraft av sin arverett. Like før møtet hevdet Georg Sverdrup i en samtale med Christian Frederik at folket hadde en naturlig rett til selv å bestemme sin statsforfatning. Stormannsmøtet sluttet seg til dette, idet det ble hevdet at suvereniteten over Norge lå hos det norske folk, og at den danske kongen derfor ikke hadde rett til å avstå Norge til Sverige. Samtidens statsrett tilsa at en konge bare kunne gi suvereniteten tilbake til folket han hadde fått den fra, men ikke overføre den til andre.

Rettshistoriker Ola Mestad har påpekt at de norske juristene her påberopte seg den gamle suverenitetstanken knyttet til eneveldet, og ikke den nye suverenitetslæren som Jean-Jacques Rousseau hadde utformet, slik norske historikere tidligere har trodd. Det var altså ikke Rousseaus tanke om den permanente folkesuverenitet som ble trukket fram. Derimot gjaldt ennå den gamle kontraktslæren om at folket en gang for alle i 1661 (da eneveldet ble innført) hadde avstått all makt til kongen, og at folket bare kunne få den tilbake ved at kongen løste sine undersåtter fra alle troskapsbånd, og dermed hadde tilbakeført makten til folket.

Derimot kom den nye folkesuverenitetstanken til anvendelse når det ble bestemt at en grunnlovgivende forsamling – en riksforsamling – skulle sammenkalles til Eidsvoll 10. april samme år. Etter å ha gitt landet en grunnlov, skulle denne forsamlingen foreta valg av konge. Inntil videre skulle prinsen styre som regent.

Christian Frederik bøyde seg for dette, og sendte få dager etter ut et åpent brev der han varslet om at det skulle velges en grunnlovgivende forsamling.