swahili – folkegruppe – Store norske leksikon (original) (raw)
Swahili er et folk i Øst-Afrika av blandet opprinnelse som består av forskjellige grupper som er oppstått i kontakt mellom tilreisende arabiske, indiske og persiske handelsfolk og afrikanske kystfolk.
Faktaboks
Uttale
swahˈili
av arabisk ‘som hører til kysten’
Man antar at dagens swahili-folk har sitt utspring i Shungwaya-området i Somalia. Derfra har de spredt seg sørover, og holder i dag til langs den smale østafrikanske kyststripen fra Somalia/Kenya-grensen til det sentrale Mosambik og på øyene i området (Komorene, Lamu, Pemba, Mafia, Zanzibar og øyene utenfor Somalia). De teller (2006) noe over 6 millioner, og deler kystområdet med flere millioner som tilhører andre bantuspråklige folkegrupper.
Alle grupper som kommer inn under swahilinavnet er sunni-muslimer, og de har en felles kultur (uswahili), selv om det er en rik variasjon i måten den kommer til uttrykk på. Utviklingen av handel og skipsfart i området har vært nært knyttet til swahili-kulturen, og swahili er ellers kjent for sin poetiske og episke tradisjon og for sine håndverkstradisjoner.