syndikalisme – Store norske leksikon (original) (raw)

Syndikalisme er opprinnelig den franske betegnelsen på fagforeningsbevegelsen; men brukes helst om en radikal strømning i arbeiderbevegelsen som sto nær anarkismen.

Faktaboks

Uttale

syndikalˈisme

Man skjelner mellom revolusjonær og reformistisk syndikalisme. Den førstnevnte, teoretisk utformet av blant andre Georges Sorel, går ut fra at en økonomisk og sosial revolusjon ikke kan gjennomføres ved politiske midler, og er derfor antiparlamentarisk. Syndikalismen står anarkismen nær i sin understrekning av frihet fra tvang gjennom avskaffelsen av statens maktapparat.

Ved siden av den franske og italienske syndikalismen, som kan spores tilbake til 1890-årene, opptrådte lignende retninger i Amerika (se Industrial Workers of the World). Den svenske ungsosialismen, som særlig spilte en rolle i årene like før og under første verdenskrig, bygde på syndikalismen og gjorde seg i noen grad også gjeldende i Norge. Visse sider av syndikalismen fikk stor betydning i norsk arbeiderbevegelse gjennom Fagopposisjonen av 1911. Syndikalismens betoning av direkte, utenom-parlamentarisk makt har øvd innflytelse både på kommunismen og på den italienske fascismen (se korporativ stat).