tabulatur – Store norske leksikon (original) (raw)
Tabuatur er notasjonssystemer for tangentinstrumenter (orgeltabulatur) og strengeinstrumenter (lutt-tabulatur) som ble brukt mest på 1400- til 1600-tallet. I orgeltabulatur noteres vanligvis melodibevegelsen i hver stemme som en rekke med tonenes bokstavnavn, mens rytmen angis ved spesielle tegn over bokstavene og ved bokstavenes innbyrdes plassering. I lutt-tabulatur angis tonehøydene ved fingrenes plassering på gripebrettet, for eksempel tegnet inn i et linjesystem med like mange linjer som det er strenger på vedkommende instrument. Rytmen angis ved spesielle tegn over linjesystemet.