strengeinstrumenter – Store norske leksikon (original) (raw)
En vanlig spilleteknikk på stålstrengsgitar, med plekter. Med venstrehånden gjøres det et barrégrep på gripebrettet, ved hjelp av pekefingeren.
Piano er et strengeinstrument som spilles ved at hammere anslår strenger når tangenter trykkes ned.
Latinamerikanske strengeinstrumenter. Fra venstre: cavaquinho (Brasil), charango (Bolivia), cuatro (Venezuela) og requinto (Mexico).
Strengeinstrumenter. En burmesisk harpe.
Strengeinstrumenter. Noen av de mest spilte strengeinstrumentene tilhører fiolinfamilien. Slik så de ut på 1600-tallet.
Strengeinstrumenter er en familie av musikkinstrumenter hvor tonene skapes ved hjelp av strenger som vibrerer. Strengeinstrumenter finnes i ulike typer og fasonger over hele verden og er i mange land og kulturer de mest populære og utbredte instrumentene.
Faktaboks
Også kjent som
kordofoner
Spillemåte
Lyden på strengeinstrumentene forsterkes og modifiseres vanligvis ved hjelp av en resonanskasse eller plate som er koblet til strengene. Disse settes i svingninger. Måten dette gjøres på varierer mellom forskjellige typer strengeinstrumenter:
- ved å strykes med en bue (strykeinstrumenter)
- ved å knipses med fingrene eller med et plekter (gitar, mandolin, harpe, cembalo)
- ved å anslås med en liten hammer (hakkebrett, flygel, piano)
- ved at vinden setter strengene i svingninger (vindharpe eller eolsharpe).
Historikk
Strengeinstrumentene kan føres langt tilbake i tiden. Et hulemaleri i Frankrike fra omkring 13 000 fvt. er av forskere tolket som en musikkbue, det vil si en jaktbue brukt som et enkelt enstrengsinstrument. Da musikkbuen ble tilført flere strenger utviklet det seg etter hvert ulike instrumenttyper som bueharper, harper og lyrer. Deretter ble bueharpen strukket ut og tilført en stol som løftet strengene fra den smale halsen, og vi fikk luttinstrumentene.
Strengeinstrumentenes inndeling
Sachs og Hornbostels system for klassifikasjon av musikkinstrumenter fra 1914 er fortsatt det mest brukte. Her deles strengeinstrumentene inn i fire undergrupper etter hvordan instrumentet er konstruert: lutter, cithere, lyrer og harper.
Lutter
Luttinstrumentene består vanligvis av en resonanskasse, hals og skruekasse (gitar, fiolin), hvor den ene hånden til utøveren trykker ned strengen ved ulike posisjoner på instrumenthalsen for å variere svingelengden og dermed heve eller senke tonen.
Cithere
Citherne kan ha ulik form, men mangler hals slik at strengene i stedet løper fritt over selve resonanskassen (langeleik, kantele, harpeleikzither), som på noen instrumenter også er utstyrt med et gripebrett. Resonanskassen kan i tillegg ha tilført et klaviatur (cembalo, piano).
Lyrer
Lyrene har en resonanskasse og to armer som er knyttet sammen gjennom en tverrstang (tverråk). Strengene løper vanligvis i vifteform fra resonanskassen og opp til tverrstangen.
Harper
På harpene er strengene vanligvis spent inn i en ramme og løper i vinkel fra resonanskassen og opp til halsen. I tillegg har mange harper en såkalt forstang eller søyle som binder resonanskassen og halsen sammen, slik at instrumentet får en tilnærmet trekantform.