tastafon – Store norske leksikon (original) (raw)
I 1977 ble tastafonen valgt som Televerkets standardapparat. Apparatet ble utviklet i et samarbeid mellom Televerkets Utviklingsavdeling og Elektrisk Bureau, og det ble produsert av Elektrisk Bureau. Apparat fra 1980.
Tastafon var betegnelsen på de første norske telefonapparatene med tastatur, produsert av Elektrisk Bureau. Designet til den første tastafonen ble valgt av Televerket i 1977 og undergikk omfattende testing frem til 1980, hvorpå det ble tilgjengelig for sluttbrukere. Tastafonen tok over for dreieskivetelefonene.
Faktaboks
av tast og -fon
Nummersendingen ble enklere og raskere ved at den tradisjonelle nummerskiven ble erstattet av trykk-knapper («knappsats») for signalering med flertonekoder («DTMF»). Dette åpnet også muligheter til å bruke apparatet for enkle datatjenester over telefonnettet.
Tastafonen ble utviklet gjennom et samarbeid ledet av Televerkets nye utviklingsavdeling og med deltakere fra industri, norske designmiljøer og ergonomisk ekspertise. Fasongen ble moderne rettskåret og kantet, i motsetning til de mer klassiske avrundede tidligere apparatmodellene. Håndsettets vertikale plassering var en liten «revolusjon» i forhold til den vanlige oppfatningen hos telefolk at det skulle ligge på tvers av apparatet. Fargen kunne lett skiftes ved utbytting av deksler for håndsett og for apparatkasse.
Virkemåte
De tolv knappene på tastafonen var sifrene 0 til 9 og funksjonene * og #. Disse knappene utløser hver sin kombinasjon av to toner av fire mulige. Knappene er fysisk plassert tre og tre i fire rader, med sifrene 1-2-3 øverst og *-0-# i den nederste raden. Dette oppsettet ble fastlagt av Den internasjonale teleunionen (ITU) i rekommandasjonen Q.23.
I Nord-Amerika kan knappsatsen være utvidet til 4 knapper i hver rad, som kalles A, B,C og D ovenfra og nedover. Disse nyttes til å påkalle særskilte tjenester.
En pussighet er at Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) har fastsatt samme form på knappsatsen for kalkulatorer (og senere PC), men her er 1-2-3 plassert i nest nederste rad og 7-8-9 øverst. Det har ikke lykkes disse to FN-organisasjonene å komme til enighet om felles plassering av knappene.
Dette skapte vansker ved etableringen av det første nordiske offentlige datanettet (Datex); altså om man skulle velge ITU- eller ISO-varianten på det tilkoplingsutstyret som krevde knappsats. Etter resultatløse forhandlinger mellom televerkenes toppledelser valgte Norge og Finland ISO-varianten (siden datautstyr skulle tilknyttes nettet), mens Danmark og Sverige valgte ITU-varianten (siden det dreide seg om et slags telenett).