tela – Store norske leksikon (original) (raw)
Tela er et forskyvelig, løst bindevevslag mellom to fastere lagelementer i et organ. Det er ofte betegnet som tela subserosa siden det ligger under en serøs epitelial overflate, for eksempel under bukhinnen (peritoneum).
Faktaboks
sammentrekning av latin: texela, 'vev, vevslag'. Flertall: telae
Andre eksempler er:
- tela chorioidea er et membranlignende vevslag i hjernen, embryonalt dannet av 3. og 4. ventrikkels ependym og pia mater som grunnlag for plexus chorioideus,
- tela subcutanea er det samme som hudens subcutis,
- tela subendocardialis er bindevevslaget som forbinder hjertets endocard med myocard,
- tela submucosa er bindevevslaget mellom lamina muscularis mucosae og tunica muscularis i mage-tarmkanalens muskellag,
- tela subpericardialis er et tynt vevslag mellom hjerteposens indre epitel (pericardium serosum) og veggen i den kraftige ytre bindevevsposen.