lerret – Store norske leksikon (original) (raw)
Lerret er et vevet stoff i lerretsbinding, en binding som også kalles toskaft der tråden som går på tvers (innslaget) går over en og så under en av trådene som går på langs (renning). Dette er den enkleste formen for vev.
Stoffet ble opprinnelig vevd av lin, men brukes nå også om bomulltekstiler i samme binding. Dette er den bindingen som finnes i de fleste skjorter, laken og lommetørklær.
I kunst er et lerret det som et bilde males på. Lerret spennes opp på en blindramme, en ramme som ikke synes, og males med en grunning før bruk. Lerret brukes til olje- og akrylmaling. Lerret til maleri selges både som metervare og ferdig oppspent på rammer.
Egenskaper
Dyne med trekk av dunlerret.
Lerret er som all hard vevet toskaftvev lett å rive, og har et hardt og kantete fall. Veves den hardt blir den tett, og den kan også bli enda tettere ved å etterbehandles.
Bruk
Ulike lerretskvaliteter brukes til ulike formål:
- lakenlerret er kraftig og tett vevet i lin, senere bomull. Brukes til sengetøy, men også mye annet.
- ostelerret/skinkelerret er løst vevet og brukes til oppbevaring av mat.
- dunlerret er tynt og tettvevet og med etterbehandling for å bli tettest mulig. Brukes som trekk til puter og dyner som fylles med dun eller annet fyll. Brukes også i andre stoppede produkter.
- oljelerret er lerret behandlet med olje eller voks for å oppnå vannavvisning. Var viktig som regntøy og alle formål der vannavvisning var viktig.
Overført betydning
«På lerrettet» brukes om film og henviser til lerretet filmen vises på. Uttrykket «langt lerret å bleke» brukes om noe som er tidkrevende og stammer fra bleking av lerretsveven.