ters – musikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Ters er den tredje tonen i en diatonisk skala.
Faktaboks
Ters, av latin: tertius = den tredje
Et intervall med svingeforholdstallene ⁵/₄ er en stor ters, for eksempel c–e. Et intervall med forholdet ⁶/₅ er en liten ters, for eksempel e–g. Den store tersen kalles durters fordi den er det nederste intervallet i en durtreklang i grunnstilling. Den lille tersen kalles mollters fordi den er det nederste intervallet i en molltreklang i grunnstilling.
Begge intervallene regnes som konsonerende. Men fordi molltersen ligger høyere i partialtonerekken, er dens konsonerende status i tonal musikk noe svakere enn durtersens. Det viser seg i at musikkstykker i moll kan slutte med en durters (den såkalte pikardiske ters), mens et stykke i dur aldri slutter med en mollters, med mindre musikken har modulert til en molltoneart. I likesvevende temperatur er det likevel slik at den store tersen er mindre ren enn den lille.