tetthet – Store norske leksikon (original) (raw)
Tetthet er et mål på hvor mye av en fysisk størrelse som finnes innen et angitt volum, areal eller lengde. Ordet henges gjerne på navnet på den fysiske størrelsen, for eksempel massetetthet og energitetthet. Når ordet tetthet brukes alene, mener man oftest massetetthet.
Noen eksempler på ulike former for tetthet:
- massetetthet, masse delt på volum. Kalles også for densitet eller bare tetthet
- ladningstetthet, elektrisk ladning delt på volum. Kan også bety ladning dividert med overflate (flatetetthet)
- energitetthet, energi delt på volum
- partikkeltetthet, antall partikler delt på volum
- strømtetthet, elektrisk strøm per arealenhet på tvers av strømretningen
- befolkningstetthet, antall innbyggere per arealenhet (km2)
- punkttetthet, antall punkter som skrives ut per lengdeenhet. Brukes som mål på oppløsningen av en utskrift
- pakketetthet, antall bit per lengdeenhet eller arealenhet. Brukes i IT for å angi hvor mye data som kan lagres i et datalager