tiara – Store norske leksikon (original) (raw)
Prinsesse Märtha Louise med tiara på hodet.
Tiara. Forskjellige typer pave-tiaraer.
Tiara har flere betydninger og brukes om hodesmykke, pavens krone og hodebekledning for assyriske og persiske konger.
Faktaboks
senlatin, fra gresk
Tiara versus diadem
Det som vanligvis regnes som tiara er et hodesmykke besatt med edelstener. På norsk er likevel diadem et vanligere navn på tiara.
Pavens tiara — Triregnum
Pavens tiara (på latin : Triregnum) som ligner en eggformet bikube, er laget av tre kroner som symboliserer pavens tredoble makt; far til fyrster og konger, verdens guvernør og stedfortreder på jorden av Kristus. Tiaren har blitt brukt til seremonielle anledninger, som pavens kroning.
Bruken av tiara startet på slutten av 300-tallet. Opprinnelig manglet den kroner. Det er usikkert hvem som utstyrte tiaraen med den første kronen. Den andre ble plassert av pave Bonifatius 8. en gang mellom 1294–1303. Den tredje kronen tilskrives Clemens 5. i årene 1305–1314. Senere ble tiaraen fullført med knapp og kors på toppen av hodebekledningen. I 1963 donerte pave Paul 6. tiaraen til de fattige, og ga avkall på bruken. Denne ble i stedet erstattet med mitra.
Kongelig tiara
Tiara var i oldtiden en høy, spiss hodebekledning som ble brukt av de assyriske og persiske kongene.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- af Klintenberg, Kristina (2018). Smycken som huvudsak : En kulturhistorisk och praktisk guide kring diadem och andra smycken för håret, Kulturhistoriska Bokförlaget
- Isaksen, Trond Norén (2023). Ingrid Alexandras arv : Kongefamiliens tiaraer og kvinnene som har båret dem : En historie om krig, kjærlighet, makt og prakt gjennom 250 år, Bonnier Norsk Forlag