tilsyn – Store norske leksikon (original) (raw)
Tilsyn er ett av flere virkemidler statlige myndigheter bruker for å følge opp intensjoner i ulike lover, forskrifter og bestemmelser. Tilsynene er ofte underlagt departementene, men har en faglig uavhengighet til å drive virksomheten slik de selv mener er faglig forsvarlig.
Tilsynene er også viktige rådgivere inn mot politiske myndigheter både i utformingen av politikk og gjennomføringen av den. Tilsynene spiller en avgjørende rolle i den utviklingen og iverksettingen av faglige standarder og regelverk som skjer i de internasjonale fagmiljøene for eksempel i EU.
De ulike tilsynene skal medvirke til at befolkningens behov for tjenester blir ivaretatt, at tjenestene blir drevet på en faglig forsvarlig måte, at svikt i tjenesteytingen forebygges og at ressursene i tjenestene blir brukt på en forsvarlig og effektiv måte.
Blant de statlige tilsyn er Arbeidstilsynet, Datatilsynet, Helsetilsynet, Statens jernbanetilsyn, Konkurransetilsynet, Finanstilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Luftfartstilsynet, Mattilsynet, Medietilsynet, Petroleumstilsynet og Post- og teletilsynet.
For å understreke tilsynenes uavhengighet er flere av dem lokalisert andre steder enn den delen av forvaltningen de skal kontrollere, i praksis utenfor Oslo. Flyttingen av flere tilsyn ut av Oslo skapte politisk strid på begynnelsen av 2000-tallet.