tipi – Store norske leksikon (original) (raw)

Tipi er et konisk telt, tradisjonelt laget av bisonhud trukket over stokker og brukt av den nordamerikanske urbefolkningen bosatt på prærien; wigwam er tilsvarende telt med annen form.

Faktaboks

Etymologi

via amerikansk-engelsk tepee, fra sioux eller dakota, sammensatt av to ord med grunnbetydning ‘bo, oppholde seg’ og ‘brukt til’

Også kjent som

tepee, teepee

Teltene ble laget av 15–18 beredte bisonhuder, strukket over 20 lange rajer. To bevegelige skinnlapper skjermet for røykhullet i toppen og gav muligheter for å regulere trekken. Tipiene var ofte dekorert med symboler og tegninger som fortalte om eierens bragder. Etter den drastiske nedgangen i bisonflokkene ble det vanlig å bruke seilduk istedenfor huder.

Tipilignende konstruksjoner ble også brukt av de nordlige skogsindianerne.

For øvrig er det koniske teltet kjent i hele det cirkumpolare området, blant annet hos reindriftsamene, se lavvo.