titannitrid – Store norske leksikon (original) (raw)
Titannitrid er en kjemisk forbindelse av tinn og nitrogen. Forbindelsen er et svært hardt, elektrisk ledende stoff med høyt smeltepunkt (2950 °C). Det fremstilles direkte av titan og nitrogen eller ammoniakk ved 1000–1400 °C. Den kjemiske formelen for titannitrid er TiN.
Faktaboks
Titannitrid blir blant annet brukt til fremstilling av beskyttende overflatebelegg på finmaskinlager og valselager, til fôring av reaksjonskar, til fremstilling av digler for smelting av metaller.
Stoffet dannes i mer eller mindre ren tilstand ved alle reduksjoner som gir titan, såfremt nitrogenet i luften ikke holdes fullstendig borte. Titannitrid har et homogenitetsområde som strekker seg fra TiN0,38 til TiN1,2. Det er svært bestandig mot syrer, men løses i kokende kongevann og i reaksjon med alkalier gir det ammoniakk.