tonekontroll – Store norske leksikon (original) (raw)

Tonekontroll er en betegnelse på en enhet (equalizer) som justerer frekvensgangen i en audioforsterker (stereoanlegg). En enkel tonekontroll har vanligvis separate innstillinger for bass- og diskantområdet, dette gjør det til en viss grad mulig å tilpasse gjengivelsen til høyttalernes egenskaper, akustikken i rommet og egen subjektiv smak. Mer avanserte tonekontroller kan ha kontroller for flere separate frekvensområder, evt. et spesielt filter for å fjerne lavfrekvente signaler (rumblefilter).

I tillegg til (eller i stedet for) variable frekvenskontroller kan en tonekontroll bestå av et sett faste frekvenskurver tilpasset forskjellig programmateriale (klassisk, jazz, osv.). Betegnelsen på disse er stort sett fri fantasi.

Ørets følsomhet i bass- og diskantområdet synker ved lave lydstyrker. En fysiologisk volumkontroll er en kombinert styrkekontroll og tonekontroll som kompenserer for dette, slik at lydbildet blir tilnærmet det samme ved alle styrkeinnstillinger.