torner – Store norske leksikon (original) (raw)
Roser har torner ut fra barken, barktorner.
Rosetornar
Av Anton-Burakov/Shutterstock.
Lisens:Begrenset gjenbruk
Torner er harde, stikkende organer eller organdeler hos planter.
Tornene kan sitte på ulike deler av planten. Hos for eksempel kristtorn og mange tistler sitter tornene i randen av bladene. I andre tilfeller kan hele bladet være omdannet til en torn, for eksempel hos kaktus og berberiss. Hos andre planter, som blant annet hagtorn og slåpetorn, ender skuddet (grenen) i en grentorn, mens roser har utvekster fra barken, barktorner.