kaktus – Store norske leksikon (original) (raw)
Fikenkaktus (i slekten Opuntia) har flattrykt, og leddet stengel. Arten er opprinnelig fra tropisk Amerika, men er nå naturalisert i mange deler av verden.
Kaktus er en fellesbetegnelse på planter i kaktusfamilien (rundt 1400 arter). De fleste kaktuser har kjøttfulle, tykke stengler med pigger, og mangler tydelige blader. Navnet kaktus brukes også feilaktig om piggete, kjøttfulle planter i andre plantefamilier.
Faktaboks
Cactaceae
Mange kaktusarter vokser i tørre områder, men det finnes også tropiske kaktus som lever på andre planter uten å ta næring fra dem (de vokser epifyttisk).
Beskrivelse
Piggene til kaktusen kommer ut av små reduserte skudd kalt "areoler". De ser ut som små groper eller vorter på overflaten av kaktusen.
De fleste kaktuser har grønne, sukkulente (tykke og saftrike) stengler, som variere mye i form og størrelse (sylindriske, kuleformete, flate og leddete). Alle kaktuser har også små reduserte skudd som kalles for areoler. Fra areolene vokser det gjerne pigger og små irriterende hår. Man antar at kaktuspigger stammer fra sterkt omdannede blader. Areolene sees som små vorter på overflaten av kaktusene.
De fleste kaktuser mangler vanlige blader, eller mister dem raskt. Unntaket er arter fra slekta Pereskia (trekaktus), hvor man kan finne tre- og buskeaktige kaktuser. Det antas at Pereskia er den eldste gruppen av kaktuser, og at den har har gitt opphav til resten av kaktusfamilien.
Kaktuser har ofte spektakulære, radiærsymmetriske blomster med mange spiralstilte blomsterdekkblader. Kaktusblomsten er tokjønna, med mange pollenbærere og tre til mange fruktblader. I bunnen av blomsten finnes gjerne en nektarring som sitter på en blomsterbunn. Blomsten er nesten alltid oversittende med undersittende fruktknute. Blomsterstanden er som regel redusert til en enkelt blomst. Frukten til kaktusen er et bær.
Kaktusblomster blir besøkt at mange ulike pollinatorer, slik som insekter, fugler og flaggermus.
Utbredelse
Enkelte kaktusarter vokser i tropiske eller subtropiske områder, slik som arten Rhipsalis paradoxa i Brazil.
Kaktus vokser hovedsakelig i tørre områder i Nord- og Sør-Amerika, men Rhipsalis (en slekt med tropiske epifytter) finnes også i Afrika og Asia. I tillegg har flere arter fra slekten Opuntia blitt innført til Afrika, Australia og India av mennesker.
Tilpasninger til tørre områder
Mange kaktuser er spesielt godt tilpasset å vokse i tørre områder, og finnes til og med i Atacama-ørkenen, en av de tørreste plassene på jorda. Den sukkulente stengelen er egentlig en tilpasning til vannlagring, og tapet av vanlige blader minker fordampningen under høye temperaturer. Mange kaktuser har riller i stengelen som muliggjør at de lett kan ekspandere i størrelse når de tar opp vann etter regnskyll.
Kaktus har en spesiell type fotosyntese som kalles for CAM-fotosyntese (fra engelsk: Crassulacean Acid Metabolism). I denne typen fotosyntese er spalteåpningene lukkede om dagen og åpne om natten for å minske risikoen for vanntap. Om natten (når temperaturen er lav) åpnes spalteåpningene for å ta opp karbondioksid. Karbondioksiden lagres som organiske syrer inni planten inntil fotosyntesen kan settes i gang neste dag. Fotosyntesen til kaktusen foregår som regel i den grønne stengelen, som er dekket av små spalteåpninger.
Piggene til kaktusen er en tilpasning for å ikke bli spist av planteetere. Siden det finnes få andre planter i tørre områder, og fordi de lagrer mye vann, er kaktuser ettertraktet som mat.
Bruk
Rød pitahaya/dragefrukt er frukten til kaktusarten Hylocereus undatus og blir spist av mennesker. Kaktusfrukt er kategorisert som bær.
Frukten til flere arter av Opuntia (slik som fikenkaktus) blir spist. I tillegg blir nesten alle slekter av kaktus brukt som prydplanter. Eksempler på kjente prydplanter er kjempekaktus, pinnsvinkaktus, nattens dronning, og fikenkaktus. En liten kaktus kalt Peyote (Latinsk navn: Lophophora williamsii) er kjent for å inneholde hallusinogenet meskalin. Denne har historisk blitt brukt blant urbefolkningen i Mellom-Amerika.
Systematikk
| Taksonomisk nivå | Norsk navn | Latinsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Planteriket | Plantae |
| Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter | Magnoliophyta |
| Klasse | Tofrøbladete blomsterplanter | Eudicots |
| Orden | Nellikordenen | Caryophyllales |
| Familie | Kaktusfamilien | Cactaceae |
Kaktusfamilien blir gjerne delt inn i fire underfamilier: Cactoideae, Opuntioideae, Pereskioideae og Maihuenioideae. De fleste kaktusarter finnes i Cactoideae og Opuntioideae. Familien er systematisk vanskelig og mange slektskapsforhold mellom arter og slekter er fortsatt uavklart.
Les mer i Store norske leksikon
Kjempekaktusen (også kalt Saguarokaktus) kan bli over 20 m høy. Fikenkaktus sees i forgrunnen. Fra Arizona, USA. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Kaktusfamiliens arter har ofte vakre blomster, her representert ved arten Lobivia caespitosa.
Faktaboks
Cactaceae
GBIF-ID