trakéer – zoologi – Store norske leksikon (original) (raw)

Trakéer er åndedrettsorganer hos leddyr (insekter, tusenben, edderkoppdyr o.a.). De består av rørformige innbuktninger av kroppsveggen. Disse er forent til et system av fint forgrenede rør som innvendig er kledd med kitin. De omspenner de indre organene og tilfører dem oksygen.

Faktaboks

Etymologi

av gresk ‘luftrør’

Større trakéer er avstivet med ringer av kitin. Hver trakéstamme munner ut gjennom et åndehull, spirakel, og ender i det indre i fine væskefylte rør, trakéoler, som forgrener seg i kroppsvevene. Lufttransport gjennom trakéer skjer ved diffusjon, hos større insekter påskyndes luftsirkulasjonen ved at kroppen vekselvis trekker seg sammen og utvider seg.