tunika – Store norske leksikon (original) (raw)
Tunika er et klesplagg.
Faktaboks
Uttale
tˈunika
av latin
Det var en del av de gamle romernes drakt som et underplagg brukt av menn sammen med toga, av kvinner med stola. Tunikaen hadde skjortelignende form, og var opprinnelig ermeløs, senere med ermer.
Tunika har også vært brukt som betegnelse på et kjolelignende, knekort eller noe kortere plagg, enten båret over et fotsidt underplagg (blant annet på begynnelsen av 1800-tallet og omkring 1910), eller alene, eventuelt over langbukser eller tights i moderne tid.
Messeskjorten som prestene bærer under messehagelen kalles alba av tunica alba («alba» er latin for «hvit»).