turn – Store norske leksikon (original) (raw)

Turn

Turn. 1. Skranke (kvinner). 2. Svingstang. 3. Bom. 4. Hopp på hest (kvinner). 5. Ringer. 6. Hopp på hest (menn). 7. Skranke (menn). 8. Frittstående gymnastikk. 9. Bøylehest. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Turn er en gruppe idretter som inneholder volter og akrobatiske elementer, men også mer rytmiske idretter, som rytmisk gymnastikk. Ordet brukes ofte som samlebetegnelse for idretter og aktiviteter underlagt Norges Gymnastikk- og Turnforbund.

Faktaboks

Også kjent som

gymnastikk

Konkurransegrenene som organiseres under turn er: turn menn, turn kvinner, troppsgymnastikk, rytmisk gymnastikk, gymnastikkhjul, trampoline, tumbling og parkour, i tillegg til oppvisningsgymnastikk. Av disse er det gjerne turn menn og turn kvinner som blir sterkest assosiert med turn. Dette er idretter hvor det konkurreres i øvelsene frittstående, hopp, bøylehest, skranke, svingstang og ringer for menn og frittstående, hopp, skranke og bom for kvinner. Det konkurreres i mangekamp både individuelt og for lag, det vil si sammenlagt for alle apparater (sekskamp for menn, firekamp for kvinner), samt individuelt i hvert apparat (enkeltapparater).

Apparater

Turn menn

Turn kvinner

Bedømming

Fra 2016 bedømmes øvelsene av to dommerpanel, hvor D-panelet (i OL og VM to dommere) bedømmer øvelsens innhold og vanskelighet og E-panelet (i OL og VM fem dommere) øvelsens komposisjon, utførelse og artisteri.

Øvelsens vanskelighet måles etter antall og type elementer den inneholder (økende vanskelighet fra A- til G-elementer), samt kombinasjonen av elementer, og D-dommerne summerer vanskelighetsverdier etter bestemte regler og blir enige om en sluttkarakter. Det er ingen øvre grense for denne, men i hopp er D-karakteren en på forhånd fastsatt karakter for hvert sprang. E-dommerne gir hver en karakter mellom 0 og 10 med intervall på tidels poeng.

Laveste og høyeste dommerkarakter strykes, og den endelige E-karakteren blir gjennomsnittet av de resterende. Til slutt summeres D- og E-karakteren.

Historikk

Tyskeren Friedrich Ludwig Jahn (1778–1852) regnes som skaperen av moderne turn som ledd i en patriotisk bevegelse først på 1800-tallet. Han innførte blant annet mange av apparatene som fremdeles benyttes.

Det internasjonale turnforbundet, Fédération Internationale de Gymnastique (FIG), ble stiftet i 1881 og er verdens eldste internasjonale idrettsforbund med hovedsete i Sveits og 148 medlemsland (per 2016). Turn har vært en OL-idrett for menn siden 1896, og for kvinner fra 1928. VM har blitt arrangert fra 1903 (for kvinner fra 1934), og fra 1992 har det også blitt arrangert separate VM i individuelle apparater. EM har vært arrangert fra 1955 (for kvinner fra 1957), mens verdenscup har vært arrangert fra 1975.

Verdensturnfestivalen (gymnaestrada) arrangeres hvert fjerde år, første gang i 1953. Her er det ingen konkurranser, bare troppoppvisninger av opptil 20 000 gymnaster fra mange land. Dette er dermed et av de største idrettsarrangementene for en enkeltidrett i verden.

Turn i Norge

I Norge ble turn innført av østerrikeren Joseph Stockinger, som i 1855 var med på å stifte Christiania Turnforening, landets eldste idrettsklubb. Norges Gymnastikk- og Turnforbund (NGTF) kom i 1890 som landets første særforbund. NGTF hadde i 2020 cirka 100 000 medlemmer fordelt på rundt 420 klubber, og organiserer konkurranser i turn menn og kvinner, troppsgymnastikk, rytmisk gymnastikk og gymnastikkhjul.

Norgesmesterskap er arrangert fra 1907 for menn og fra 1952 for kvinner. Landsturnstevnet er arrangert siden 1886, og arrangeres nå hvert fjerde år med flere tusen deltakere. Tidligere har alle NM blitt arrangert samlet under landsturnstevnet, men dette arrangementet er nå et rent breddearrangement uten konkurranser.

De fremste norske turnerne har tidligere vært Åge Storhaug, Harald Wigaard og Unni Holmen. I troppskonkurranse ble Norge olympisk mester i 1906 og 1912 og tok OL-sølv i 1908 og 1920 og OL-bronse i 1912.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer