hopp – Store norske leksikon (original) (raw)

Hopp er det å hoppe, ta sats og løftes fra underlaget, eller å slippe seg ut i fritt fall fra et høyt sted.

Faktaboks

Etymologi

av norrønt hopp ‘hopp og dans; fest og moro’

Ordet kan også brukes overført om en større og plutselig endring eller overgang.

Det å hoppe er en del av mange forskjellige idrettsgrener:

I skiidrett er hopp en oppbygning i enden av tilløpet i en hoppbakke, hvor hopperen tar sats. Ordet brukes også om selve utøvelsen og om hoppkonkurransen (hopprenn). Hopp er også deløvelse i kombinert renn og disiplin i freestyle og snøbrett.

I friidrett omfatter hoppøvelsene lengdehopp og høydehopp (med og uten tilløp), stavhopp og tresteghopp. Disse øvelsene kalles også sprangøvelser. Hopp er også et moment i hekkeløp og hinderløp.

I turn er hopp (eller sprang) over hest en selvstendig øvelse, og hopp brukes også for å komme opp på eller ned fra et redskap, og som momenter i frittstående gymnastikk.

I vannskisport er hopp en av de tre grenene.

Hopp er dessuten grunnleggende momenter i kunstløp på skøyter og i sprangridning og galoppsport (hinderløp).