uer – Store norske leksikon (original) (raw)
Uer
Uer er mest kjent under navnet vanlig uer, og er en fiskeart i uerfamilien. Den er sterkt rødfarget, mørkere på rygg og sider, lysere på buken, og kroppen er dekket av store skjell. Ueren kan bli opptil én meter og 15 kilo, men få blir over 60 centimeter lange.
Faktaboks
Også kjent som
Vanlig uer;
Sebastes norvegicus
Beskrevet av
(Ascanius, 1772)
Rødlistestatus i Norge
EN – Sterkt truet
Arten er plassert på Artsdatabankens rødliste (både i 2015 og 2021) der den er klassifisert som sterkt truet (EN).
Utbredelse
Arten er utbredt fra Skagerrak til Svalbard og Barentshavet og vestover til Nord-Amerika. Foruten vanlig uer finnes i norske farvann snabeluer (Sebastes mentella) og lusuer (Sebastes viviparus).
Levevis
Ueren lever langs kontinentalskråningen eller i frie vannmasser (mesopelagisk) på 100–500 meters dyp.
Alle uere føder unger, det vil si at eggene befruktes i hunnen, og ungene, som er 5–7 millimeter lange, sprenger eggeskallet ved gytingen, som foregår fra april til august. Fortolkningen av vekstsoner i skjell og otolitter (øresteiner) er vanskelig, men det er nå mest antatt at ueren vokser svært langsomt, og at den blir kjønnsmoden i høy alder (10–12 år). Ueren kan bli over 60 år gammel.
Fiske
Fiskerimessig ble uer tidligere ikke skilt fra lusuer og snabeluer. Først i 2003 ble fisket regulert. Bestanden av vanlig uer har vist en nedadgående trend over lang tid. Det er rapportert lave forekomster av yngel og ungfisk, og situasjonen ansees som urovekkende. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har gitt råd om at det ikke bør fiskes vanlig uer. Selv om situasjonen for vanlig uer er svært negativ, er arten ikke direkte truet av utryddelse. Det vil imidlertid kreve lang tid å bygge opp en bestand som kan tåle beskatning.
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Sebastes norvegicus
Tidligere vitenskapelig navn
Sebastes marinus (Linnaeus, 1758)
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID