urbefolkning – Store norske leksikon (original) (raw)
Deltakere på FNs verdenskonferanse om urfolk ved FNs hovedkvarter i New York 22.–23. september 2014.
Urbefolkning er den opprinnelige befolkningen i et område som er blitt erobret og kolonisert av andre folk.
Urbefolkning og urfolk
Mens betegnelsen urbefolkning viser til den opprinnelige befolkningen i et slikt område i sin helhet, kan hvert av folkeslagene (de ulike etniske gruppene) som inngår i denne helheten betegnes som urfolk. I moderne lovtekster og konvensjoner (for eksempel ILO-konvensjon 169) er det først og fremst dette begrepet som brukes.
I land der det finnes en urbefolkning, kan denne bestå av ett eller flere urfolk. Mens urbefolkningen i noen slike land, for eksempel USA, består av mange urfolk (navaho, cherokee og så videre) regnes samene som det eneste urfolket i Norge.
Andre betegnelser
Tilsvarende betegnelser på engelsk er indigenous population (urbefolkning) og indigenous people (urfolk), men i den engelsktalende verden brukes dessuten betegnelser som natives («innfødte») og aborigines («urinnbyggere»).
På norsk har betegnelsene urbefolkning og urfolk etter hvert erstattet ord som «innfødte», «primitive» og «naturfolk», da disse kan ansees som støtende, etnosentriske og diskriminerende.