utøvende makt – Store norske leksikon (original) (raw)

Utøvende makt, eller utøvende myndighet, vil si myndigheten til å sette i verk politiske vedtak og håndheve gjeldende lover. I henhold til maktfordelingsprinsippet skilles det mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Faktaboks

Også kjent som

Iverksettende myndighet; eksekutiv myndighet

I de fleste moderne demokratier ligger den utøvende makt hos en regjering som i henhold til landets grunnlov har et ansvar for å implementere lover og forordninger vedtatt av et parlament eller nasjonalforsamling med lovgivende myndighet.

I praksis innebærer utøvende makt en fullmakt til å utføre de gjøremål innenfor statsstyret som ikke uttrykkelig tilligger lovgiver eller domstolene.

Grunnlovens § 3 fastsetter at den «den utøvende makt er hos kongen eller hos dronningen», men i realiteten er det Regjeringen (og dens leder statsministeren) som i det daglige har ansvaret for å iverksette og håndheve lover og andre politiske vedtak.