utvalg – Store norske leksikon (original) (raw)
Utvalg er i forskningsmetode et ord som brukes om en del av et større univers (også kalt populasjon). I en del studier undersøkes alle enhetene i det universet som vi ønsker kunnskap om. Slike studier kalles populasjonsstudier. Ofte er det imidlertid for komplisert eller for kostbart å foreta direkte undersøkelse av hele det universet vi er interessert i. Da kan vi undersøke et utvalg av enhetene i dette universet. Dette omtales som utvalgsundersøkelser. Under visse forutsetninger kan resultatene fra en utvalgsundersøkelse generaliseres, slik at de kan antas å gjelde for hele det universet som utvalget er trukket fra.
Typer av utvalg
Vi skiller mellom to hovedtyper av slike utvalg:
- Sannsynlighetsutvalg, som brukes i kvantitative studier, med sikte på representativ oversikt, statistisk generalisering eller testing av hypoteser og teorier.
- Strategiske utvalg, som benyttes i kvalitative studier, med sikte på helhetlig forståelse, teoretisk generalisering eller utvikling av hypoteser og teorier.
I tillegg kan vi ha pragmatiske utvalg, basert på skjønnsmessig utvelging av enheter for eksplorerende eller foreløpige undersøkelser, uten ambisjoner om systematisk generalisering til et større univers. Dessuten kan vi foreta strategisk utvelging av bare én eller noen få enheter for case-studier.
Sannsynlighetsutvalg
I sannsynlighetsutvalg har alle enhetene i universet en kjent sannsynlighet (forskjellig fra 0 og 1) for å bli med i utvalget. Slike utvalg omfatter mange enheter (gjerne 1000 eller flere) og trekkes fra univers som er mye større enn utvalget. For eksempel kan et sannsynlighetsutvalg av 2000 personer fra den norske befolkningen danne grunnlag for en kvantitativ studie av sammenhenger mellom utdanning og helse blant kvinner og menn. Innenfor visse feilmarginer kan vi anta at de sammenhengene som finnes i utvalget, gjelder for hele befolkningen. Derfor blir sannsynlighetsutvalg ofte omtalt som representative utvalg. Ved hjelp av statistiske metoder kan vi beregne hvor store feilmarginene vil være for ulike utvalg. Feilmarginene er mindre jo større utvalget er.
Vi skiller mellom ulike utvelgingsmetoder for sannsynlighetsutvalg:
- Enkel tilfeldig utvelging: En og en enhet trekkes tilfeldig fra universet.
- Systematisk utvelging: Universet ordnes med en fast rekkefølge mellom enhetene. Den første enheten i utvalget trekkes tilfeldig blant de n første (for eksempel de 100 første) enhetene i universet. Deretter trekkes systematisk hver n’te enhet i universet til utvalget. Hvis den første tilfeldig utvalgte enheten er nummer 83 i universet, vil de neste enhetene i utvalget være universets enheter nummer 183, 283, 383 og så videre.
- Stratifisert utvelging: Universet deles inn i flere strata eller kategorier, basert på bestemte kjennetegn ved enhetene, for eksempel kjønn eller alder. Fra hver av disse kategoriene (kvinner og menn eller unge og gamle) trekkes så et enkelt tilfeldig eller systematisk utvalg.
- Klyngeutvelging: Universet deles inn i klynger, der hver klynge bestå av enheter som befinner seg fysisk eller geografisk nær hverandre. Deretter trekkes et enkelt tilfeldig eller systematisk utvalg av klynger blant alle klyngene i universet.
Strategiske utvalg
Strategiske utvalg bygger på systematiske vurderinger av hvilke enheter i et univers som ut fra teoretiske og analytiske formål er mest relevante og mest interessant å inkludere i en bestemt studie. Slike utvalg omfatter vanligvis relativt få enheter og trekkes fra univers av varierende størrelse. For eksempel kan et strategisk utvalg av 15 studenter på en høgskole brukes i en kvalitativ studie av hva deltakelse i studentorganisasjoner og forholdet til medstudentene betyr for trivsel og læringsutbytte. Under visse forutsetninger kan resultatene av denne undersøkelsen antas å være typiske for alle studenter i liknende miljøer eller ved liknende høgskoler.
Det finnes ulike utvelgingsmetoder for strategiske utvalg:
- Kvoteutvelging: Først avgjøres hvilke kategorier av enheter som skal inkluderes i studien, for eksempel yngre kvinner, eldre kvinner, yngre menn og eldre menn. Så velges det ut et bestemt antall enheter (en kvote) innenfor hver kategori, for eksempel fem ynge kvinner, fem eldre kvinner, fem yngre menn og fem eldre menn.
- Slumpmessig utvelging: Utvalget inkluderer de enhetene som «slumper til» å være tilstede på et bestemt sted og på et bestemt tidspunkt, for eksempel alle som deltar på et bestemt arrangement.
- Utvelging ved selvseleksjon: Først sendes det ut informasjon om studien og invitasjon til å delta i den. I utvalget inkluderes alle enhetene som selv melder seg som villige til å delta i studien.
- Snøballutvelging: Dette er en form for utvelging av aktører, for eksempel individer eller organisasjoner, som skjer i samråd med aktørene selv. Den første aktøren som velges ut, bes om å foreslå andre aktører som også kan inkluderes i utvalget. Disse blir i sin tur bedt om å foreslå ytterligere andre aktører til utvalget. Slik fortsetter prosessen inntil utvalget ansees som stort nok.