utviklingshemming – Store norske leksikon (original) (raw)
Utviklingshemning brukes om en medfødt eller tidlig oppstått, varig kognitiv funksjonsnedsettelse. Tangerudbakken Borettslag er en prisbelønt norsk dokumentarserie om seks utviklingshemmede personer som bor sammen i et borettslag.
Downs syndrom er en form for utviklingshemning. To små barn med Downs syndrom.
Bildet viser den norske turngruppen Asker Stars, der alle utøverne har Downs syndrom.
Dissimilis. Fra en konsert i Oslo Konserthus 2004.
Utviklingshemning brukes om en medfødt eller tidlig oppstått, varig kognitiv funksjonsnedsettelse. Begrepet er sammensatt og flertydig, og defineres ulikt avhengig av hvilket formål definisjonen har; eksempelvis i læringssammenheng, for medisinske formål, i juridisk sammenheng, og sosialt og kulturelt. Generelt innebærer utviklingshemning annerledes kognitiv utvikling enn det som regnes for en normal utvikling. Talespråkutviklingen hos barna går ofte senere enn hos andre barn.
Faktaboks
Også kjent som
kognitiv funksjonsnedsettelse, psykisk utviklingshemming, intellectual disability
I fagmiljøer og organisasjoner for utviklingshemmede er det enighet om at inndeling etter intelligenskvotient ikke gir et dekkende uttrykk for funksjonsnivå, utviklingsmuligheter og læringspotensial verken for personer med utviklingshemning eller for andre.
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer «intellectual disability» som betydelig nedsatt evne til å forstå ny eller sammensatt informasjon og til å tilegne seg og anvende nye ferdigheter. Funksjonsnedsettelsen fører til dårligere muligheter for sosial uavhengighet. I tillegg til helseforhold hos den enkelte, blir utdanningsmuligheter og omgivelsenes støtte vurdert som avgjørende for mulighetene for deltakelse og medborgerskap. Ifølge FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne er det viktig at personer med utviklingshemming får støtte til å foreta egne valg.
Forekomst
Fordi utviklingshemning er et flertydig begrep er det vanskelig å anslå forekomst av utviklingshemning i Norge i dag. Ut fra Verdens helseorganisasjons vurderinger er forekomsten mellom 1 og 3 prosent av befolkningen, noe som vil gi et tall mellom 50 000 og 150 000 mennesker med utviklingshemning i den norske befolkningen.
Helsedirektoratet registrerer antall personer med diagnosen «psykisk utviklingshemning» basert på hvor mange personer over 16 år som får omsorgstjenester fra kommunen, basert på denne diagnosen. I 2010 fikk 21 000 personer omsorgstjenester fra kommunen på dette grunnlaget.
Årsaker
Utviklingshemning kan skyldes arvelige anlegg, et ekstra kromosom, som ved Downs syndrom, stoffskiftesykdommer, infeksjoner og sykdommer som røde hunder under svangerskapet eller fødselsskader ved for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Etter fødselen kan skader i forbindelse med sykdommer som hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse eller skader ved ulykker være årsak til utviklingshemning.
Levekår
Utvikling i levealder for personer med utviklingshemning gir et godt bilde av endringer i levekår for denne gruppen. Mens gjennomsnittlig levealder i Norge i 1982 var 35 år, var den i 2014 kommet opp i 60 år. I likhet med andre befolkningsgrupper har mulighetene for opplæring og utdanning vært viktige for bedre levekår og livsutfoldelse for personer med utviklingshemning.
Siden 1976 har kommunene ansvar for at alle barn og unge, også utviklingshemmede, får likeverdig opplæring innenfor rammen av inkluderende barnehager og skoler. Tidlig innsats, større forventninger og høyere krav til kvalitet i opplæringen gir i dag langt bedre læringsutbytte enn tidligere for barn og unge med utviklingshemning. Kommunene har også ansvar for at voksne med utviklingshemning har likeverdige levekår, i form av helsetjenester, fritids- og kulturtilbud, arbeid og bolig. Utdanningstilbudet har åpnet for nye yrkesvalg, også skapende yrker, for ungdom med utviklingshemning på områder som tidligere ble sett på som uoppnåelige og urealistiske for denne gruppen. I 2021 ble for første gang i Norge personer med utviklingshemming tatt opp som studenter ved en høyskoleutdanning i et pilotprosjekt ved VID vitenskapelige høyskole, finansiert av Stiftelsen Dam.
FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne omfatter retten til selvbestemmelse. Konvensjonen bidrar til holdningsendringer og bedre muligheter for samfunnsdeltakelse for personer med utviklingshemning.
I 2016 kom NOU 2016:17 «På lik linje: Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemning», som viste at personer med utviklingshemning opplever diskriminering på en rekke samfunnsområder. Utvalget slo fast at menneskerettighetsituasjonen for personer med utviklingshemning burde styrkes, og foreslo åtte konkrete løft innen temaområdene selvbestemmelse og rettssikkerhet, utdanning, arbeid, helse og omsorg, bolig, kompetanse og tjenester for å styrke utviklingshemmedes menneskerettigheter.
Høsten 2022 ble stortingsmeldingen om menneskerettighetene for personer med utviklingshemming lagt frem, Meld. st. 8 (2022-2023). Her slås det fast at politikken bygger på menneskerettighetene og at personer med utviklingshemning skal oppleve at de har de samme rettighetene og mulighetene som alle andre i Norge.
Det finnes en rekke kulturaktiviteter der mennesker med utviklingshemning deltar. Det fins flere organisasjoner som arbeider for mennesker med utviklingshemning. Den største er Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
Historikk
Begrepet utviklingshemning ble innført i Norge i forbindelse med lov om spesialskoler i 1951. På denne tiden ble utviklingshemning brukt som samlebegrep om nedsatt funksjonsevne som følge av nedsatt hørsel og syn, språk- og talevansker, atferdsvansker og generelle lærevansker.
I medisinsk sammenheng ble åndssvakhet (oligofreni) brukt fram til 1960-tallet da uttrykket «psykisk utviklingshemning» ble innført som det allmenne begrepet. Fra 1990-tallet brukes betegnelsen «utviklingshemning», unntatt i helseforvaltningen, som fortsatt benytter «psykisk utviklingshemning». På norsk blir også uttrykket kognitiv funksjonsnedsettelse brukt. Internasjonalt brukes i dag gjerne betegnelsen «intellectual disability» og «learning disability».