veranda – Store norske leksikon (original) (raw)

Veranda er en bygningsdel for utendørs opphold, fortrinnsvis som forbindelsesledd mellom hovedetasjens gulv og det lavere terrenget utenfor huset. En veranda er gjerne overdekket og eventuelt beskyttet av glassvegger, og kalles da glassveranda. Dersom verandaen ikke har tak eller glassvegger, kalles den åpen veranda.

Faktaboks

Uttale

verˈanda

Etymologi

fra portugisisk: veraneio = sommeroppholdssted

I eldre hustyper har verandaen også tjent som bindeledd mellom husets rom (norsk svalgang) etter mønster fra det asiatiske verandahus. Verandaen forutsettes i daglig tale å være fundamentert (mur, stolper eller lignende, i motsetning til den utkragede, høyereliggende balkong.