vinsyre – Store norske leksikon (original) (raw)
Strukturformel for vinsyre
Vinsyre er en syre som forekommer i plantesaft hos mange plantearter, særlig i druesaft. Ved gjæring av slik plantesaft utskilles det sure kaliumsaltet, vinstein.
Faktaboks
Også kjent som
dihydroksiravsyre
Vinsyre har kjemisk betegnelse dihydroksiravsyre og er hovedbestanddelen i diacetylvinsyreestere av monoglyserider og diglyserider av spisefettsyrer.
Kjemisk sammensetning og egenskaper
Vinsyre er en toprotisk organisk syre, det vil si at den kan gi fra seg to protoner. Den krystalliserer i klare, fargeløse krystaller med smeltepunkt 170 °C. Syren er lett løselig i vann og etanol. Den er uten lukt og har en ren sur smak.
Fremstilling
Vinsyre kan fremstilles av vinstein, men den lages også syntetisk.
Anvendelse
Vinsyre har en lang rekke anvendelser i kjemisk-teknisk industri og i næringsmiddelindustrien. En antimonforbindelse, brekkvinstein, hadde tidligere medisinsk interesse som brekkmiddel.
Optiske egenskaper
Den vanlige vinsyren er optisk høyredreiende (se stereokjemi), men man kjenner også en tilsvarende venstredreiende vinsyre. En blanding av like deler av disse to optisk aktive formene av vinsyre kalles druesyre eller racemisk vinsyre, og er selv optisk inaktiv. Med passende metoder kan druesyren spaltes i sine optisk aktive bestanddeler igjen.
Man kjenner også en annen optisk inaktiv vinsyre som kalles mesovinsyre, og den kan ikke spaltes opp i aktive komponenter.
De forskjellige formene av vinsyrene har alle strukturformelen HOOCCH(OH)CH(OH)COOH, men molekylet har to kirale sentra (asymmetriske karbonatomer), og det er dette som gir opphav til de forskjellige stereoisomere formene.