vindruer – Store norske leksikon (original) (raw)

Vinranke

Vinranke med drueklaser.

Vindruer er den blå, grønne eller rødlige frukten fra planten som heter ekte vinranke (Vitis vinifera) og hører til slekten Vitis. Det finnes om lag 10 000 sorter vindruer som alle hører til den samme arten, ekte vinranke.

Faktaboks

Også kjent som

Vinranke, vinstokker

Mesteparten av druene fra ekte vinranke brukes til å lage vin. Noen sorter spises også ferske, blir hermetisert, saftet eller tørket (rosiner).

Ekte vinranke har lenge vært en av av våre viktige kulturplanter. Vindruer har opphav i Europa eller Midtøsten og har trolig blitt dyrket så tidlig som 8000 år fvt.

Kjente røde vindruer er blant annet cabernet sauvignon og pinot noir, mens riesling og chardonnay er kjente grønne vindruer. Se liste over vindruer nederst i artikkelen.

Beskrivelse

Vinranker

Vinranker i Alsace i Frankrike

Vinranken er en klatrende busk med en stamme og årlige hurtigvoksende skudd som produserer slyngtråder, femlappede blad, gulgrønne blomster og til slutt druer i klaser.

Druesortene deles gjerne i grupper, hvor noen tilsynelatende er urdruer, mens andre er mutasjoner av andre sorter. Hver sort har gjerne mange navn i ulike regioner og land.

Druene er grønne, rosa/grå eller blå, utvikler sukkerstoffer som glukose og fruktose, fenoler og polyfenoler i skallet som fargestoffer, tanniner, mineraler og aromastoffer. I enkelte tilfeller sitter det fargestoffer også i fruktkjøttet.

Befruktning og kryssing

Vitis vinifera er med noen unntak hermafroditter med blomster av begge kjønn og kan befrukte seg selv for å gi druer. Men de kan også befruktes av andre druesorter og dermed naturlig mutere til nye sorter. I tillegg har man bevisst krysset enkelte druesorter for å få planter med egenskaper fra begge foreldrene.

Innen de enkelte druesortene kan også vinstokker utvikle spesielle egenskaper, som for eksempel store eller mindre druer. Ved å dyrke videre på disse har mange sorter også såkalte kloner. Slektskap mellom ulike druesorter har vært analysert i århundrer. Tidligere ble dette i hovedsak basert på de fysiske likhetstrekkene hos druene og plantene. I nyere tid har genetiske tester og DNA-profiler vist at mange druesorter har et annet opphav enn man tidligere har hevdet.

Dyrking

Vitis vinifera dyrkes ideelt i et belte mellom 30 og 50° nord for ekvator og 30 og 45° syd for ekvator, men enkelte vindyrkende områder ligger i dag lenger nord og sør.

Vitis vinifera dyrkes primært for vinproduksjon (vinifikasjon), med unntak av enkelte sorter muskatell/muscat, som i likhet med andre spisedruer også spises ferske, tørket til rosiner eller hermetisert, i tillegg til at druene saftes eller presses til juice.

Flere andre økonomisk viktige druearter dyrkes for druer til konsum og matproduksjon.

Enkelte Vitis-arter som Vitis rupestris, Vitis riparia og Vitis berlandieri, og ulike krysninger av disse, brukes som rotstokker til poding av Vitis vinifera. Etter at den amerikanske vinlusa Phylloxera v_astatrix_ angrep europeiske vinmarker på slutten av 1800-tallet og man fant at amerikanske rotstokker var resistente, er det vanlig å pode vindruesorter på resistente rotstokker. Det er også gjort forsøk på krysninger av Vitis vinifera med andre Vitis-arter med mindre hell. Det er kun hybriden Baco 22a som har vært tillatt i Europa, og da kun i armagnacproduksjon. I desember 2021 kom imidlertid en ny EU-regulering som åpnet for at mer resistente hybrid-druer kan dyrkes til kommersiell vin også i Europa. Beslutningen er begrunnet med at klima- og temperaturendringer har endret vekstvilkårene for Vitis vinifera og at de i fremtiden ikke nødvendigvis vil kunne bli dyrket i de samme områdene som tidligere, samt at man i enkelte områder har sett en økende problematikk med sopp- og sykdomsangrep. Det er likevel ikke forventet at kvalitetsregioner i sine egne regelverk vil godta hybrid-druer i nevneverdig grad med det første. Østerrike har imidlertid godtatt hybriddruene concord, delaware, elvira og ripatella, sistnevnte antas å være en krysning mellom vitis riparia og hybriden taylor (noah). Godkjennelsen gjelder kun for bordvinen Uhudler fra Südburgenland.

I Europa er det i tillegg til Vitis vinifera kun arten Vitis sylvestris (villvin) som vokser vilt, i hovedsak i middelhavslandene.

Systematikk

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Planteriket Plantae
Rekke Dekkfrøete planter Magnoliophyta
Klasse Tofrøbladete planter Magnoliopsida
Orden Vitales
Familie Vinfamilien Vitaceae
Slekt Drueslekten Vitis
Art Ekte vinranke Vitis vinifera

Oversikt over areal som brukes til dyrking av vinranker i hektar

Land 2000 2007 2016
Spania 1 180 800 1 200 000 975 000
Frankrike 915 000 830 000 785 000
Italia 830 000 770 000 690 000
Kina 205 000 503 500 847 000
USA 356 500 380 000 443 000
Portugal 253 000 222 600 190 000
Argentina 209 392 220 000 224 000
Romania 250 000 184 310 191 000
Chile 103 876 182 000 214 000
Australia 139 861 163 951 148 000
Bulgaria 81 281 120 341 67 000
Sør-Afrika 105 566 115 000 130 000
Tyskland 104 724 99 500 102 000
Ungarn 127 000 86 800 68 000
Hellas 105 000
New Zealand 39 000
Totalt i verden 7 913 000 7 501 872 7 516 000

Kilder:

Oversikt over vindruer beskrevet i leksikonet

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Eksterne lenker

Kommentarer (3)