vippe – hodeplagg – Store norske leksikon (original) (raw)

  1. Store norske leksikon
  2. Kunst og estetikk
  3. Søm, klær og mote
  4. Bunad, kofter og folkedrakt
  5. Hodeplagg og hårpynt brukt til bunad og folkedrakt

Vipping av hår

Å vippe håret var brukt til flere av de tradisjonelle draktene i Telemark, enten alene eller som håroppsett under skaut. Håret deles i to «pølser» og bandet legges med midten i nakken. Hver ende av bandet blir surret rundt håret, som blir lagt som en krans rundt hodet. Når endene på bandet knytes i nakken, låses vippa.

Vipping av hår

Av Norsk Filminstitutt.

Kvinnebunad fra Øst-Telemark med rødtrøye 2

På de første bunadene Anne Bamle sydde, var ikke de karakteristiske foldene i ryggen på trøya med. Derimot ble de markert med sømmer og taggekant.

Kvinnebunad fra Øst-Telemark med rødtrøye 2

Av Birger Henriksen.

Vippe er et tradisjonelt hodeplagg for jenter. Det er opprinnelig et vevd bånd som er snurret rundt håret som så blir lagt fram over hodet. Endene på båndet knyttes i nakken.

Bunadsyersken Anne Bamle som så at stadig flere klippet av seg det lange håret introduserte en ferdigvippe som legges oppå håret. Denne varianten er svært vanlig i dag, også blant de med langt hår som ikke har lært å vippe håret.

I Hardanger er vippe en dusk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer (2)

3. februar skrev Terje Svardal

Koplinga til "dusk" fører til feil dusk (er en samling av blomster, blader, tråder, snorer eller lignende, som er sammenbundet eller sammenvokst i den ene enden og henger fritt i den andre.).

3. februar svarte Ida Scott

Takk for innspill, jeg har endra lenka til riktig dusk. Mvh Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.