vitterlig – Store norske leksikon (original) (raw)
Vitterlig betyr i vanlig språkbruk at noe er åpenbart eller kjent. For eksempel betyr setningen «Det er vitterlig sant at det kaldt på Røros om vinteren», at det åpenbart er kaldt på Røros om vinteren.
Jus
I juridisk språkbruk betyr vitterlig at noe er beviselig eller bekreftet. Et vitterlighetsvitne er et vitne som bekrefter at en underskrift på et dokument er ekte eller at hen har vært til stede ved opprettelsen av et dokument. For eksempel skal det være to vitner til stede når et par undertegner en ektepakt.