Windsorstol – Store norske leksikon (original) (raw)
Windsorstol fra 1900-tallet
Windsorstolen er en pinnestol av engelsk type. Typisk for Windsorstolen er at de fleste delene er dreid, bortsett fra setet og et brett eller en bue i ryggen. Ryggen er oppdelt i to høyder, og en horisontal deling midt på ryggen er ført ut mot stolens sider som armlener.
Faktaboks
Historikk
I England ble det på slutten av 1600-tallet utformet en pinnestol som landsbyhåndverkerne med et enkelt redskapsutstyr produserte og solgte til bønder og arbeidere. Den ble forløperen til en type som på 1700-tallet fikk betegnelsen Windsorstol. Ifølge temmelig usikre kilder kom navnet av at Georg 2 så stolen i traktene omkring Windsor og selv bestilte slike.
I England ble det utformet stoler av denne typen på 1700- og 1800-tallet med flere variasjoner. I annen halvdel av 1800-tallet ble det for eksempel laget en stol som fikk navnet smoking-room chair. Den hadde lavere rygg (bare én høyde) og kunne være utformet som en makelig stol med stopp i sete og rygg.
Windsorstolen i Nord-Amerika og Norge
Windsorstolen dannet utgangspunktet for mange varianter i utlandet. Størst betydning fikk stolen i Nord-Amerika. Dit kom den allerede på begynnelsen av 1700-tallet og oppnådde etter hvert stor popularitet i borgerlige hjem.
I kystdistriktene i Sør-Norge og på Østlandet finnes det enkelte stoler som er laget av profesjonelle håndverkere på slutten av 1700-tallet. Den norske Budalsstolen er antagelig inspirert av Windsorstolen.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Forrest, Tim. Schibsteds store bok om antikke møbler: Hvordan bestemme periode og gjenkjenne detaljer og utforming. Schibsted forlag. Oslo, 1999.