Driftsopplegget påvirker kuas klimaavtrykk (original) (raw)

Miljøpåvirkninger av taredyrking og forslag til utvikling av overvåkingsprogram

36, 2021

Denne rapporten er et produkt av forskningsprosjektet KELPPRO, «Kelp industrial production: Potential impacts on coastal ecosystems» gjennomført fra 2017 til 2020. Prosjektet har undersøkt hvilke effekter taredyrking kan ha på livet i havet og de naturlige marine økosystemener, og forsøker å belyse både positive og negative miljøpåvirkninger av en potentielt voksende taredyrkingsindustri. KELPPRO er gjennomført som et forskningsprosjekt med primaert fokus på å levere et vitenskapelig grunnlag for miljømessige vurderinger av taredyrking som storskala industri, og hva som skal til for å sikre en langsiktig baerekraftig industri. Prosjektet og de tilgjengelige dataene er resultatet av et tett samarbeide mellom de seks forskningsinstitusjonene Norsk institutt for vannforskning (NIVA), SINTEF Ocean, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Akvaplan-niva (ApN), Havforskningsinstituttet (HI), samt Syddansk universitet (SDU) i Danmark. I tillegg har to industripartnere bidratt til prosjektet, Seaweed Solutions (SES) og Hortimare. Det meste av feltarbeidet er utført i tett samarbeid med Seaweed Solutions i og rundt deres taredyrkingsanlegg på østsiden av Frøya i Trøndelag. Hortimare har bidratt til diskusjoner og prosjektutvikling gjennom deltakelse i årsmøter og workshops. Vi ønsker å takke begge industripartnere for konstruktive innspill og godt samarbeid. Vi verdsetter også innspill gjennom hele prosjektforløpet fra Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Naerings-og fiskeridepartementet, samt Bellona. Vi takker Norges forskningsråd og «HAV2»-programmet for finansering av prosjektet, NFR ID #267536. En ekstra takk til de fire master-studentene som har bidratt med felt-og laboratoriearbeid og tilført prosjektet betydelig med entusiasme og faglig tilskudd.

Flyveaske fra papirproduksjon som tilsetning i kalksementpeler

2007

Rapporten inngår i en serie rapporter fra Gjenbruksprosjektet 2002-2005 (etatsprosjekt). Delprosjekt 5 ”Lette fyllmaser og isolasjonsmaterialer” (DP5), som denne rapporten tilhører, har som overordnet målsetting å tilrettelegge for gjenbruk av alternative lette materialer som skumglass, oppkuttede bildekk og aske – ved å bidra til materialenes produktspesifisering og miljøgodkjenning

Årsrapport for miljøovervåking rundt AF Miljøbase Vats for 2012

NIVA has, on commission from AF Decom Offshore, studied the environmental state at and around AF Miljøbase Vats at Raunes in Vindafjord municipality (Rogaland) in 2011. AF Miljøbase Vats is a plant where decommissioned offshore installations from the oil-industry are deconstructed and recycled. This involves that the installations are cut up into sections offshore, and transported to land where the materials are recycled. A fraction of the materials are hazardous waste and is forwarded to appropriate facilities. The plant has recently expanded and new quay areas have been extended seawards. The quays incline inwards from the shore to avoid rainwater washing hazardous materials to the sea. A new water treatment plant for the processing water and surface water has been installed. In this study, NIVA investigated: NIVA 6456-2012 Side av artifact of the analyses. The samples of crab-meat had background values like before, with exception of one brown-meat sample from a reference station in 2011. Metals in moss Studies of the metal content of moss around AF Miljøbase Vats indicate that the metal content in the moss near the plant mimics the chemical pattern in dust collected on the tarmac. The samples have shown good correlations between mercury and the concentration of other metals (Cr, Cu, Ni, Zn, Ba, (R≥0.90)). The potential influence area for dust particles from the plant was approximately 500 meters in 2011, which is about half of the area in 2010 and 2009. The area is, however, larger than the one indicated for 2008. The metal content in this study was near half for mercury and a third for zinc in the most affected samples(Stations 12, 14 and 16), compared to the previous study. Soil-samples of the topsoil (0-0.5 cm) show elevated concentrations in the samples near AF Miljøbase Vats (Samples 12 and 14), particularly for zinc, barium and mercury. These substances also co-vary in the dust collected on the tarmac at AF Miljøbase Vats.

Orografiske effekter på vindfeltet i Saltfjorden

2008

Jeg vil først og fremst takke veilederen min, Thor Erik Nordeng, som har kommet med mange gode råd, og som har vaert til stor hjelp i arbeidet med denne oppgaven. Takk også til Harald Sandmo for inspirasjon til oppgaven, og til Vaertjenesten i Bodø. Takk til Reinhart Mook for gode kommentarer underveis, og til Bjørn Røsting for hjelp med Diana-analyse. Takk til Viel Ødegaard for kjøring av modell, og ansatte på Meteorologisk institutt for hjelp til å sette opp et sted å arbeide. Takk til Bård Romstad for hjelp med kart. Jeg vil også takke ansatte og studenter ved institutt for geofag for godt faglig miljø. Takk så mye til familien min som har vaert en utrolig støtte for meg. ABSTRAKT Orografic effects can influence the wind. Saltfjorden is surrounded by mountains and complex terrain. To investigate how the wind is influenced by the terrain, the wind in the fjord (wind in Bodø) was compared with geostrophic wind at a weather station to the west in the open sea (Tennholmen).