Evangelos Fysikas, "Greece, The Privileged Bank of Epirothessaly (1882-1899)", IBNS Journal 60/4, 2021 (original) (raw)
Related papers
Scandinavian Journal for Leadership and Theology, 2021
The article analyses the implicit epistemology of James K.A. Smith in his book Who’s Afraid of Post- modernism? Taking Derrida, Lyotard and Foucault to Church (2006). The analysis concentrates on Smith’s interpretation of three French postmodern philosophers: J. Derrida, J.F. Lyotard and M. Fou- cault, but includes also a yearlong discussion between Smith and D.A. Carson, rendered in the book and in Carson’s books Becoming Conversant with the Emerging Church (2005) and Christ & Culture Revisited (2008). Carson defends the evangelical movement which today is criticized and challenged by several post-evangelical writers, among them Smith, who claims that faith is the sole bridge be- tween reality and knowledge. He calls his view confessional realism. The aim is to present and con- structively evaluate Smith’s epistemology and its relation to issues like rationality, truth, objectivity and reality. The theoretical basis for the assessment of Smith’s presentation of Radical Orthodoxy an...
20. Yüzyılın Başlarında Bulgaristan'da Nakış ve Çinicilik Faaliyetleri
Erdem (Ankara), 1999
B ulgarlar, B ü y ü k H u n b irliğ i içindeki ta rih î T ü rk b o y la rın d an d ır. Bu T ü rk to p lu lu ğ u n u n z a m a n la K a ra d e n iz 'in k u zey in e sü rü k le n m esi, T una B ulgar D e v le tin in k u ru lm a sın ı sağ lad ı. 583 y ılın d a k u ru la n ilk B ulgar birliği, b aşlı ca ü ç g ru p ta n o lu şu y o rd u : Birinci g ru p , y en i k u ru la n H a z a r D ev le ti'n in ege m en liğ in e girm iş, ikinci g ru p İdil (Volga) ırm ağ ı b o y u n d a B ü y ü k B u lg a rista n D evleti'n i k u rm u ş, ü ç ü n c ü g ru p ise H a z a rla r'd a n a y rılarak T una k ıy ıların a yerleşm işti.
Øyvind M. Eide: Fridtjov S. Birkeli: Giganten og gåten
Teologisk tidsskrift, 2017
Bernt Torvild Oftestad Biskop Fridtjov Birkeli har fått sin biografi. Han hadde et rikt liv, og det hadde dimensjoner. Han ble født inn i misjonen, og han ble selv misjonaer. Han «var drivkraften bak dannelsen av den lutherske kirke på Madagaskar i 1950». Som direktør for misjonsavdelingen i Det lutherske verdensforbund (LVF) ble han en «pådriver for organiseringen av en rekke kirker i Afrika og Asia». Som biskop (i Stavanger og Oslo) ble han sterkt engasjert «i arbeidet for reformer for Den norske kirke». Men «noe i fortellingen om Birkeli er gåtefullt», skriver Eide. Da han fikk avskjed i nåde som biskop i 1972, var det på bakgrunn av en vond historie med utroskap og dobbeltspill både overfor hustru og familie og den kirke han tjente. Denne tragiske skjebne er en utfordring for enhver biograf. Øyvind Eide vil fortelle og fortolke Birkelis liv. Det krever både en videre historisk tilnaerming og et forsøk på å tolke Birkelis livs-og troshistorie i et psykologisk-«sjelesørgerisk» perspektiv (s. 8-10). Eides biografi hviler på grundig kildearbeid. Men listen over sekundaerlitteratur har en tydelig mangel. Eide benytter bare Wisløffs og Aarflots Norsk kirkehistorie 1-3 fra 1960-tallet for sin forståelse av kirkelivet i Norge. Den omfattende kirkehistoriske forskning på 1900-tallets norske kultur-og kirkehistorie som har funnet sted senere, er høyst relevant for forståelsen av Birkeli. Eides styrke ligger i den personrettede biografiske analyse og fortolkning. Det gjør biografien til en viktig bok også metodologisk. Fremstillingen av Fridtjovs oppvekst, hans skjebne som misjonaerbarn/barnehjemsbarn, adskilt fra foreldrene etc., gjøres på sober og saklig måte. Men Eide stiller også det utfordrende psykologiske spørsmål: Hva «gjorde barnehjemstiden med Fridtjov?» Adskillelsen fra far og mor etterlater både «kjaerlighetslengsel og protest»-på det ubevisste plan. Senere i livet, skriver Eide, «agerer» Birkeli «ut sin kjaerlighetslengsel», men slik at han «saboterer seg selv, sin ektefelle, kirken og Gud». Birkeli studerte ved MF, fant sin plass i Akademiske frivilliges misjonsforbund (AFMF) og Studentlaget. Ole Hallesby var den dominante leder, som la føringer både for teologi og fromhet. Fridtjov møtte et bestemt fromhetsideal hos Hallesby og i store deler av misjonskulturen. I løpet av 1800-tallet ble den helstøpte gudhengivne personlighet sett på som