Dagbladet – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Offisielt navn

DAGBLADET AS

Organisasjonstype

Aksjeselskap

Forretningsadresse

Oslo

Stiftet

1869

Daglig leder

Frode Hansen (sjefredaktør)

Styreleder

Dag Birger Sørsdahl

Dagbladets velkjente reklameplakat, tegnet av Per Krohg i 1917. Frimerke 2003.

Dagbladet 28. april 1918.

Dagbladet var den andre norske avisen med nettutgave.

Dagbladet er en norsk dagsavis utgitt i Oslo, i papirformat alle hverdager, og som daglig oppdatert nettavis. Dagbladet ble grunnlagt i 1869 og er en av landets to riksdekkende løssalgsaviser. Avisen eies av Aller Media AS. Sjefredaktør fra 2023 er Frode Hansen.

Dagbladet ble i flere tiår regnet som den ledende norske kulturavisen, med en modig og åpen holdning til nye strømninger særlig innenfor kunst og litteratur. Som debattorgan har avisen i lange perioder hatt en radikal profil. Dagbladet var inntil 1970-årene en radikal venstreavis. Med Arve Solstad som journalist og redaktør innførte avisen på 1960-tallet en politisk kommentarjournalistikk som var banebrytende i Norge, ved et mer uærbødig søkelys på politikk og politikere enn det som hadde vært vanlig.

Digitalt

Dagbladet startet med nettutgave i 1995. Avisen er blant dem som sterkest har fått merke lesernes ønske om å lese artikler på nett fremfor å kjøpe papiravisen. Det gjennomsnittlige daglige antall lesere på nett og papir var 1 221 775 i andre kvartal 2024, ifølge Mediebedriftenes Landsforening. Dagbladet produserer flere podkaster, blant annet nyhetspodkasten «_Rett På_».

Historie

Han var Dagbladets første redaktør. Hagbard Emanuel Berner var også med på å stifte Det norske Samlaget og Norsk Kvinnesags forening, han var direktør for Den norske Hypotækbank, han ble borgermester i Kristiania – og han var formann i Norsk Ligbrændingsforening. Som stortingsrepresentant fremmet han i 1879 det første lovforslaget om «det rene flagg», og utløste flaggstriden som pågikk i nesten 20 år. Som belønning ble han oppsøkt av pøbelaktige motstandere som kastet stein gjennom vinduene i gården hvor han bodde. (Se også ill. i bind 1, s. 419).

Dagbladet startet som et radikalt opposisjonsorgan i Kristiania i 1869. Dagbladet ble organ for det moderne gjennombrudd, og et hardtslående Venstre-organ med sterk tradisjon for uavhengighet i forhold til partiet.

«Vort Folks Saga er den fremadskridende Folkefrihed,» heter det i avisens programartikkel. Til den nasjonal-radikalistiske linje ble det føyd en kulturradikal rød tråd. Dagbladet ble en antiautoritær avis med sterkt utviklet skepsis til alle former for formynderi, og avisen fikk politisk betydning fra første stund.

I mellomkrigstiden satset Dagbladet på løssalgsmarkedet og reindyrket sin profil som en moderne populæravis, markert særlig ved kriminalstoff, kvinnestoff og kuriosa fra utlandet. Bildet begynte å prege avisen i større grad på denne tiden. Avisen dyrket sin særegne mikstur av kvalitet og sensasjon. Personlighetsspaltningen mellom underholdningsavisen og kulturavisen satte seg. Den seinere så myteomspunne og feirede Dagblad-schizofrenien var etablert.

Dagbladet er avisen som er kjent for sine penner og for sin karakteristiske respektløse og fandenivoldske tone. Den historiske Dagblad-stilen er en forening av stilistisk frihet, frekkhet og friskhet med journalistisk uavhengighet og litterær kvalitet. Dagblad-stilens storhetstid kan knyttes til navn som Gunnar Larsen, Johan Borgen, Paul Gjesdahl, Axel Kielland, Einar Skavlan og Jørgen Juve. Tegneren Finn Graff satte lenge sitt preg på avisen.

Den politiske brodden forsvant ikke med mellomkrigstidens popularisering. Anført av Ragnar Vold var Dagbladet den skarpeste og mest velinformerte antinazistiske røst i norsk presse. Til sist ble avisen stanset i 1943. Men avisens tekniske avdeling holdt det gående gjennom krigen, også med oppdrag fra okkupasjonsmakten. Dermed kunne Dagbladet starte opp igjen alt 14. mai 1945. Dagbladets krigshistorie er altså en dobbel historie.

Dagbladet var i de første tiårene etter andre verdenskrig landets nest største avis, men ble etter hvert forbigått av Verdens Gang (VG). Dagbladet gikk fra å være en typisk Oslo-avis til å bli riksavis under løssalgspressens norske kommunikasjonsrevolusjon i 1960- og 70-årene. I 1983 gikk Dagbladet over til tabloidformatet, akkompagnert av umiskjennelig indre strid. På 1970-tallet sa avisen definitivt farvel til Venstre.

Fra 1982 kom Dagbladet ut som morgenavis, og i 1990 ble Dagbladet den første av de tradisjonelle avisene som igjen startet søndagsavis. Den ble imidlertid nedlagt i 2014.

Nettutgaven dagbladet.no ble startet i 1995, som Norges andre nettavis, etter Brønnøysunds Avis. Opplagstallene for Dagbladets papirutgave har i likhet med VGs papirutgave falt gjennom 2000-tallet, samtidig som begge aviser har økt sin nettrafikk betraktelig.

I 1990 lanserte avisen fredagsbilaget Dagbladet Fredag, i 1999 lørdagsbilaget Magasinet, og i 2004 søndagsbilaget Søndag. Fredag ble nedlagt i 2012, og samme år ble søndagsbilaget flyttet til onsdager og omdøpt til Inne & Ute. Sistnevnte ble nedlagt i 2013.

Dagbladet har beholdt sin posisjon som en stor liberal avis med til dels radikale standpunkter i enkeltsaker som språksak, kirkepolitikk, kvinnesak, samlivsspørsmål, kriminalomsorg osv. I 1972 var avisen mot EF (EU), i 1994 for (se EU-striden).

Dagbladet har i nyere medietid slitt med sin identitet, og avisen har opplevd opplagsnedgang og nedbemanning. Avisen flyttet i 2008 fra Akersgata til Havnelageret.

Avisen var frem til juni 2013 eid av Berner Media Holding AS, et heleid datterselskap av Berner Gruppen AS. Papiravisen, nettutgaven og en rekke andre nettsteder ble i 2013 solgt til Aller Media AS.

Opplag

Opplagstall for Dagbladet, 1986-2023

Kilde:medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)

Opplagstallene til og med 2015 gjaldt bare papirutgaven. Fra 2020 er både papirabonnement og digitalt abonnement medregnet, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.

Fakta

• Første nr. 2.1.1869.
• Stanset 15.4.1943, første nr. etter krigen 14.5.1945.

Redaktører

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Organisasjonsnummer

998689015

Sektorkode

2100 Private aksjeselskaper mv.

Næringskode(r)

58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarer (2)