Sverre Fehn – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Sverre Fehn

Født

14. august 1924, Kongsberg

Død

23. februar 2009, Oslo

Virke

Arkitekt

Familie

Foreldre: Politifullmektig, senere politimester og overrettssakfører John Tryggve Fehn (eg. Fæhn) (1894–1981) og farmasøyt Sigrid Johnsen (1895–1985).

Gift 1952 med klaverpedagog Ingrid Løvberg Pettersen (20.6.1929–17.4.2005), datter av prokurist Oscar Pettersen (1882–1966) og klaverpedagog Astrid Løvberg (1895–1975).

Foto fra 1998. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Sverre Fehn tegnet den nordiske paviljongen til Venezia-biennalen i 1958. Den ble reist i 1962

Norsk Bremuseum i Fjærland i Sogn og Fjordane, oppført i 1991. Bygget inneholder et informasjonssenter for snø, is og breer og omfatter både naturvitenskapelige og kulturhistoriske fagfelter

Villa Busk (1987-1990, tegn. ark.)

Sverre Fehn er Norges mest anerkjente arkitekt, nasjonalt og internasjonalt. Han var professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo fra 1971 til 1994.

Fehn ble født på Kongsberg og vokste opp på Fen ved Ulefoss i Telemark. Han ble utdannet ved Statens arkitektskole i Oslo 1949. Han ble tidlig premiert for sine arbeider. I 1949, samme år som han var ferdigutdannet, vant han konkurransen om museumsbygning for de Sandvigske Samlinger på Lillehammer, sammen med arkitekt Geir Grung. På grunnlag av seire i arkitektkonkurranser bygde han Norges paviljong på verdensutstillingen i Brussel i 1958 og Nordens permanente paviljong ved Biennalen i Venezia i 1958–1962.

Sverre Fehns produksjon kjennetegnes av få, men gjennomarbeidede verk samt konkurranseutkast som ikke er realisert. Derfor er det ikke uten videre enkelt å trekke ut hovedverk. Villa Schreiner (1959–1963) i Oslo og Hedmarksmuseet (1967–1969) på Domkirkeodden på Hamar regnes allikevel som sentrale i Fehns produksjon. Villa Busk (1987–1990) i Bamble og Norsk Bremuseum (1992–1995) i Fjærland er også viktige bidrag i hans senere produksjon.

Sverre Fehn var med på å stifte PAGON (Progressive Architects Group Oslo Norway), en undergruppe av CIAM (Congrès Internationaux d'Architecture Moderne), en gruppe som samlet arkitekter som ikke bare trodde på modernismen som arkitektonisk form, men også som redskap for å forandre verden. CIAM ble oppløst i 1958.

Uttrykk

I arbeidene fra tiden før 1958 samarbeider Fehn med Geir Grung, og arbeidene har et klart og tydelig modernistisk preg. Fra og med Villa Schreiner på begynnelsen av 1960-tallet utvikler Fehn et formspråk som er mer regionalt orientert og har mer fokus på detaljer, materialer og overflater.

Fehn kombinerer denne holdningen med klare referanser til klassisk arkitektur som Andrea Palladio og mer anonyme uttrykk i folkelig byggeskikk. Fehns sammensatte tilnærming har i norsk sammenheng fått tilnavnet poetisk modernisme, men kan vanskelig forstås uten postmodernismens gjennombrudd. Schreiners palladianske planløsning, Hedmarksmuseets kopiering av den gamle 1700-tallslåven, tårn og ridderborgmotivet i Villa Busk, de vestlandske skifertakene med vipp og arker i Bremuseet og ikke minst spontekkingen og rekken av furustammer i Aukrustmuseet er alle bevisste konkretiseringer og visualiseringer av arkitektur som resultat av skarpe analyser av et sted og en historie.

Fehns arbeider er selvstendige, men arbeidene fremkommer ikke i et vakuum. Den italienske arkitekten Carlo Scarpa har vært en viktig inspirasjonskilde, særlig for Hedmarksmuseet, som tydelig er influert av Scarpas museum i Verona. Le Corbusier og Louis Kahn er også to viktige kilder til å forstå Sverre Fehn.

I sine arbeider som utstillingsarkitekt på Hedmarksmuseet på Hamar (1973), den permanente middelalderutstillingen på Historisk Museum i Oslo (1979), innredningen av Preus fotomuseum i Horten (2001) og Arkitekturmuseet i Oslo (2008) valgte Fehn løsninger som har vært diskutert både i forhold til hvordan de rent museumsfaglig løser oppgaven, og hvordan nye løsninger tar hensyn til den eksisterende bygningsmassen. Hva gjelder de estetiske vurderingene av Fehn, er de i stor grad samstemt positive.

Priser og utmerkelser

Han mottok en rekke priser og utmerkelser, blant annet Treprisen (1973), Houens fonds diplom for Hedmarksmuseet (1975), Villa Schreiner (1991) og Norsk Bremuseum (1994), Statens Byggeskikkpris 1996 for Aukrustsenteret, Jacob-prisen (1993) og den franske Prix Académie d'architecture (1993). I 1997 ble han tildelt «arkitekturens nobelpris», Pritzker-prisen. Sverre Fehn ble tildelt den første Grosch-medaljen i 2001 i forbindelse med markeringen av 200-årsdagen for Christian H. Groschs fødsel.

Viktige arbeider

Ombygging av Storhamarlåven til utstillingslokaler for Domkirkeodden museum (1968-1973)

Ivar Aasen-tunet i Hovdebygda i Ørsta. Det ble åpnet i 2000 og ble samme år tildelt Betongtavlen. Det er et nasjonalt dokumentasjons- og opplevelsessenter for nynorsk skriftkultur. Det inneholder blant annet store boksamlinger, utstillinger og en butikk

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

• Norberg-Schulz, C. & G. Postiglione: S.F.: samlede arbeider, 2003 (1. norske utg. 1997. S.F.-bibliografi: 304-8)
• Yvenes, Marianne, red.: Arkitekt Sverre Fehn : intuisjon, refleksjon, konstruksjon, 2008
• Per Olaf Fjeld: Sverre Fehn – The Thought of Construction, Rizzoli 1983
• Per Olaf Fjeld: Sverre Fehn – The Pattern of Thoughts, Monacelli Press 2009

Kommentarer