Jan Henning Larsen - Academia.edu (original) (raw)
Uploads
Articles by Jan Henning Larsen
Gård og utmark i Gudbrandsdalen - Arkeologiske undersøkelser i Fron 2011-2012, 2016
Few archaeological excavations have previously been initiated in Gudbrandsdalen. During the late ... more Few archaeological excavations have previously been initiated in Gudbrandsdalen. During the late eighteenth and early nineteenth century, several writers described the monumental gravemounds at Hundorp, but the mounds were for unknown reasons left untouched by the early archaeologists of the nineteenth century. Much of our knowledge about the cultural history of the valley was therefore based upon stray finds and the distributions of prehistoric graves in the landscape. A few investigations were, however, conducted from the 1980s and onwards in Sør-Fron, Nord-Fron, and Sel municipalities, including a minor excavation at Hundorp in 2002.
The main scientific issues for the E6 project were the organisation of the prehistoric farm and the agricultural history of the area. It was considered to be of substantial importance to detect farm buildings and farmyards as well as various kinds of farm activities, such as traces of cultivation, clearance, fences, and roads. The numerous charcoal pits are important for understanding the iron production in the region and the overall use of the landscape and are therefore an important supplement to the understanding of the social developme
Books by Jan Henning Larsen
by Ingar Mørkestøl Gundersen, Jan Henning Larsen, Ole Christian Lønaas, Atle Nesje, Rebecca J S Cannell, Kristin Eriksen, Lise Loktu, Tina Villumsen, Arne Jouttijärvi, Annine Moltsen, and Richard Macphail
E6-prosjektet Gudbrandsdalen er det mest omfattende utgravningsprosjektet som er gjennomført i Op... more E6-prosjektet Gudbrandsdalen er det mest omfattende utgravningsprosjektet som er gjennomført i Oppland noensinne, og har sin bakgrunn i etableringen av ny E6 gjennom dalføret. I 2011 og 2012 gjennomførte Kulturhistorisk museum utgravninger på 64 steder i kommunene Sør-Fron, Nord-Fron og Sel, og utgravningene avdekket blant annet en frem til da ukjent flom-, bosetnings-og jordbrukshistorikk. Omfattende undersøkelser ble også gjort i utmarka, der et stort antall kull-og fangstgroper ble gravd ut. Det samlede vitenska-pelige materialet fra prosjektet har endret forståelsen av Gudbrandsdalens arkeologi og gitt ny kunnskap om hvordan samfunnet i dalføret utviklet seg i jernalderen og middelalderen. Denne boken presenterer de viktigste faglige resultatene, setter resultatene inn i en større kulturhistorisk sammenheng og gjør rede for kunnskapsstatusen på viktige fagområder innenfor Gudbrandsdalens arkeologi.
Papers by Jan Henning Larsen
Buskerud fylkeskommune varslet telefonisk om funn av kullag med skjørbrente stein i grøft på tune... more Buskerud fylkeskommune varslet telefonisk om funn av kullag med skjørbrente stein i grøft på tunet på gårdeni oktober 1991. Ved befaring 8.10.91 ble profilen renset og kullprøver sikret. Bryne/slipestein fra funnstedet ble innlevert. En prøve ble vedartsbestemt til furu og datert til AD 1045-1235. I åkeren 50 m ØNØ for tunet ble det i 1993 funnet et kullag i en grøft. Laget ble dokumentert 4. mai 1993. En prøve av eik ble datert til 35 BC – 110 AD. Dateringene er bekostet av Hurum historielag
I juli 1991 ble jeg kontaktet av Arne Emil Christensen som da var ansvarlig for Buskerud på Oldsa... more I juli 1991 ble jeg kontaktet av Arne Emil Christensen som da var ansvarlig for Buskerud på Oldsaksamlingen. Han hadde en C14-datering fra Nore og Uvdal som viste at min hypotese om at jernvinneanlegg med store slaggblokker er eldre enn vikingtid, var feilaktig. Grunnlaget var en datering han hadde fått utført knyttet til bygdeboken for Nore og Uvdal. Dateringen var utført på furu og var 430 +/-75 BP (T-9246), kalibrert alder AD1420-1495. Vi foretok derfor en befaring 23. juli 1991 sammen med bygdeboknemnda
Den 16. juni 1997 fikk Oldsaksamlingen melding frå Buskerud fylkeskommune om funn av kulturminner... more Den 16. juni 1997 fikk Oldsaksamlingen melding frå Buskerud fylkeskommune om funn av kulturminner (kullholdige strukturer) ved anlegg av golfbane i dyrket mark. Etter befaring fremstod det som sannsynlig at det kunne dreie seg om fornminner, og det ble besluttet å foreta en mindre utgravning. Denne ble foretatt 16. juli samme år, Felt 1 inneholdt noe skjørbrent stein, felt 2 bare kull. Strukturene inneholdt til dels uforkullet treverk og er i ettertid vurdert å ha sammenheng med etterreformatorisk kullbrenning (brenning av kullmiler), og materialet er kassert. Strukturene var grunne, til dels runde, dels pølseformete. De små mengdene skjørbrent stein antas å ha sammenheng med den høye temperaturen ved milebrenningen
Ved registrering av reguleringsplanen for området var anlegget blitt oversett. Fylkeskonservatore... more Ved registrering av reguleringsplanen for området var anlegget blitt oversett. Fylkeskonservatoren i Oppland fikk melding om at det på stedet for planlagt hytte lå groper. Ved befaring ble det konstatert at det på tomten lå 4 kullgroper og 2 slagghauger. Det lot seg ikke gjøre på et så fremskredet stadium i planprosessen å foreta omregulering eller å skaffe erstatningstomt. Anlegget måtte derfor undersøkes, og da gravningen måtte finansieres over Oldsaksamlingens del av Miljøverndepartementets bevilgning post 50, var det ikke mulig å finansiere mer enn 2 ukeverk, mens et kalkulert minimum burde være 20
Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kul... more Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kullgroper i Valdres, og disse er knyttet er hovedsakelig fra middelalderen. Av anlegg fra eldre jernalder er det bare datert ett, hvor det ble tatt ut prøver i 1991. Denne våren var det spesielle forhold under snøsmeltingen. Det var sol og vind og forholdsvis kaldt slik at snøen fordampet, og det ble lite vann i de regulerte kraftmagasinene, slik det også er i 2018. En maidag kom jeg i forbindelse med andre oppdrag kjørende seterveien på vestsiden av Øyangen fra Vestre Slidre over Uvildsete til Beito. Vannet var lavt, og på Stølsbakke i Vang fikk jeg øye på en utvasket morenehaug som var helt brun, noe som vanskelig kunne være annet enn slagg. Fra tidligere visste jeg at det var funnet mye slagg langs strendene av Øyangen, blant annet fra Harald Jacobsens registreringer ved utløpsosen. Jeg bega meg nedover i bjerkelia, og anstrengelsen var kronet med hell. Ved kraft-regulering kan fornminn...
Universitetets Oldsaksamling, 1991
Knyttet til bygging av hytte ved Otrøvatn ble det gitt dispensasjon for kullgrop id 89731 med vil... more Knyttet til bygging av hytte ved Otrøvatn ble det gitt dispensasjon for kullgrop id 89731 med vilkår om undersøkelse som ble foretatt av Bernt Rundberget 223. juni 2006. Gropen ble målt opp, ytre diameter 3,2 m, mål nedgravning Ø-V 2,0 m, N-S 1,5 m. Kvadratisk bunn 0,8 x 0,8 m, dybde til torv 0,4 m. Et snitt i kanten av bunnen viste et tynt, muldblandet kullag under torv, se tegning. En kullprøve ble tatt ut og analysert til å være av bjerk, datering 835 +/- 60 (T-18860). Restmaterialet er ikke ivaretatt
Det ble gjennomført store undersøkelser av jernvinneanlegg i Gudbrandslie i 2005-2006. Ved oppsta... more Det ble gjennomført store undersøkelser av jernvinneanlegg i Gudbrandslie i 2005-2006. Ved oppstart av anleggsarbeidene viste det seg at det var nødvendig med «hasteundersøkelse» av kullgropene R27 (id 89618) og R30 (id 89619). Etter avtale med Riksantikvaren ble undersøkelse foretatt 7.-9. juli 2005) der 8.juli ble anvendt i felt. Jotunheimen Eiendom stilte gravemaskin til disposisjon, men siden de to gropene allerede var ødelagte som følge av anleggsarbeidene, ble det foretatt forenklet undersøkelse. Dessuten skulle det graves et større antall kullgroper både knyttet til jernvinneanlegg og som enkeltliggende. Det er derfor ikke ivaretatt kull fra gropene. Den ene halvdelen av hver grop ble flategravd med maskin. Det primære var å sikre enkelte mål og utføre C14-datering
Av kapasitetsgrunner er denne mindre undersøkelsen blitt liggende urapportert. Noe skyldes uklare... more Av kapasitetsgrunner er denne mindre undersøkelsen blitt liggende urapportert. Noe skyldes uklare ansvarsforhold, men også kapasitet og mangel på presise innmålinger. Mål ble tatt i forhold til pel nr. (senterlinje) Det er i dag uklart om gravhaugen i veikanten har id-nr (trolig 61988) Det viste seg dessuten at mye av området var omrotet som følge av graving av skyttergraver og andre tiltak. Gropene var små og grunne og ingen av dem var egentlige kokegroper, muligens med unntak av grop 3-1, men uspesifiserte groper med kull. De ble derfor bare beskrevet og ikke tegnet. Sjakting ble konsentrert til området der den mulige gravhaugen i veikanten lå (se innmåling fra vegvesenet). I ettertid er det mest interessante de utførte analysene av kullprøver. Anleggsarbeidet var stoppet, og avtorvingen startet fra syd. Like ved gravhaugen og nær jernbanelinjen ble det påvist et par små groper med innslag fra nyere tid, (blikkbokser mm)
Gård og utmark i Gudbrandsdalen - Arkeologiske undersøkelser i Fron 2011-2012, 2016
Few archaeological excavations have previously been initiated in Gudbrandsdalen. During the late ... more Few archaeological excavations have previously been initiated in Gudbrandsdalen. During the late eighteenth and early nineteenth century, several writers described the monumental gravemounds at Hundorp, but the mounds were for unknown reasons left untouched by the early archaeologists of the nineteenth century. Much of our knowledge about the cultural history of the valley was therefore based upon stray finds and the distributions of prehistoric graves in the landscape. A few investigations were, however, conducted from the 1980s and onwards in Sør-Fron, Nord-Fron, and Sel municipalities, including a minor excavation at Hundorp in 2002.
The main scientific issues for the E6 project were the organisation of the prehistoric farm and the agricultural history of the area. It was considered to be of substantial importance to detect farm buildings and farmyards as well as various kinds of farm activities, such as traces of cultivation, clearance, fences, and roads. The numerous charcoal pits are important for understanding the iron production in the region and the overall use of the landscape and are therefore an important supplement to the understanding of the social developme
by Ingar Mørkestøl Gundersen, Jan Henning Larsen, Ole Christian Lønaas, Atle Nesje, Rebecca J S Cannell, Kristin Eriksen, Lise Loktu, Tina Villumsen, Arne Jouttijärvi, Annine Moltsen, and Richard Macphail
E6-prosjektet Gudbrandsdalen er det mest omfattende utgravningsprosjektet som er gjennomført i Op... more E6-prosjektet Gudbrandsdalen er det mest omfattende utgravningsprosjektet som er gjennomført i Oppland noensinne, og har sin bakgrunn i etableringen av ny E6 gjennom dalføret. I 2011 og 2012 gjennomførte Kulturhistorisk museum utgravninger på 64 steder i kommunene Sør-Fron, Nord-Fron og Sel, og utgravningene avdekket blant annet en frem til da ukjent flom-, bosetnings-og jordbrukshistorikk. Omfattende undersøkelser ble også gjort i utmarka, der et stort antall kull-og fangstgroper ble gravd ut. Det samlede vitenska-pelige materialet fra prosjektet har endret forståelsen av Gudbrandsdalens arkeologi og gitt ny kunnskap om hvordan samfunnet i dalføret utviklet seg i jernalderen og middelalderen. Denne boken presenterer de viktigste faglige resultatene, setter resultatene inn i en større kulturhistorisk sammenheng og gjør rede for kunnskapsstatusen på viktige fagområder innenfor Gudbrandsdalens arkeologi.
Buskerud fylkeskommune varslet telefonisk om funn av kullag med skjørbrente stein i grøft på tune... more Buskerud fylkeskommune varslet telefonisk om funn av kullag med skjørbrente stein i grøft på tunet på gårdeni oktober 1991. Ved befaring 8.10.91 ble profilen renset og kullprøver sikret. Bryne/slipestein fra funnstedet ble innlevert. En prøve ble vedartsbestemt til furu og datert til AD 1045-1235. I åkeren 50 m ØNØ for tunet ble det i 1993 funnet et kullag i en grøft. Laget ble dokumentert 4. mai 1993. En prøve av eik ble datert til 35 BC – 110 AD. Dateringene er bekostet av Hurum historielag
I juli 1991 ble jeg kontaktet av Arne Emil Christensen som da var ansvarlig for Buskerud på Oldsa... more I juli 1991 ble jeg kontaktet av Arne Emil Christensen som da var ansvarlig for Buskerud på Oldsaksamlingen. Han hadde en C14-datering fra Nore og Uvdal som viste at min hypotese om at jernvinneanlegg med store slaggblokker er eldre enn vikingtid, var feilaktig. Grunnlaget var en datering han hadde fått utført knyttet til bygdeboken for Nore og Uvdal. Dateringen var utført på furu og var 430 +/-75 BP (T-9246), kalibrert alder AD1420-1495. Vi foretok derfor en befaring 23. juli 1991 sammen med bygdeboknemnda
Den 16. juni 1997 fikk Oldsaksamlingen melding frå Buskerud fylkeskommune om funn av kulturminner... more Den 16. juni 1997 fikk Oldsaksamlingen melding frå Buskerud fylkeskommune om funn av kulturminner (kullholdige strukturer) ved anlegg av golfbane i dyrket mark. Etter befaring fremstod det som sannsynlig at det kunne dreie seg om fornminner, og det ble besluttet å foreta en mindre utgravning. Denne ble foretatt 16. juli samme år, Felt 1 inneholdt noe skjørbrent stein, felt 2 bare kull. Strukturene inneholdt til dels uforkullet treverk og er i ettertid vurdert å ha sammenheng med etterreformatorisk kullbrenning (brenning av kullmiler), og materialet er kassert. Strukturene var grunne, til dels runde, dels pølseformete. De små mengdene skjørbrent stein antas å ha sammenheng med den høye temperaturen ved milebrenningen
Ved registrering av reguleringsplanen for området var anlegget blitt oversett. Fylkeskonservatore... more Ved registrering av reguleringsplanen for området var anlegget blitt oversett. Fylkeskonservatoren i Oppland fikk melding om at det på stedet for planlagt hytte lå groper. Ved befaring ble det konstatert at det på tomten lå 4 kullgroper og 2 slagghauger. Det lot seg ikke gjøre på et så fremskredet stadium i planprosessen å foreta omregulering eller å skaffe erstatningstomt. Anlegget måtte derfor undersøkes, og da gravningen måtte finansieres over Oldsaksamlingens del av Miljøverndepartementets bevilgning post 50, var det ikke mulig å finansiere mer enn 2 ukeverk, mens et kalkulert minimum burde være 20
Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kul... more Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kullgroper i Valdres, og disse er knyttet er hovedsakelig fra middelalderen. Av anlegg fra eldre jernalder er det bare datert ett, hvor det ble tatt ut prøver i 1991. Denne våren var det spesielle forhold under snøsmeltingen. Det var sol og vind og forholdsvis kaldt slik at snøen fordampet, og det ble lite vann i de regulerte kraftmagasinene, slik det også er i 2018. En maidag kom jeg i forbindelse med andre oppdrag kjørende seterveien på vestsiden av Øyangen fra Vestre Slidre over Uvildsete til Beito. Vannet var lavt, og på Stølsbakke i Vang fikk jeg øye på en utvasket morenehaug som var helt brun, noe som vanskelig kunne være annet enn slagg. Fra tidligere visste jeg at det var funnet mye slagg langs strendene av Øyangen, blant annet fra Harald Jacobsens registreringer ved utløpsosen. Jeg bega meg nedover i bjerkelia, og anstrengelsen var kronet med hell. Ved kraft-regulering kan fornminn...
Universitetets Oldsaksamling, 1991
Knyttet til bygging av hytte ved Otrøvatn ble det gitt dispensasjon for kullgrop id 89731 med vil... more Knyttet til bygging av hytte ved Otrøvatn ble det gitt dispensasjon for kullgrop id 89731 med vilkår om undersøkelse som ble foretatt av Bernt Rundberget 223. juni 2006. Gropen ble målt opp, ytre diameter 3,2 m, mål nedgravning Ø-V 2,0 m, N-S 1,5 m. Kvadratisk bunn 0,8 x 0,8 m, dybde til torv 0,4 m. Et snitt i kanten av bunnen viste et tynt, muldblandet kullag under torv, se tegning. En kullprøve ble tatt ut og analysert til å være av bjerk, datering 835 +/- 60 (T-18860). Restmaterialet er ikke ivaretatt
Det ble gjennomført store undersøkelser av jernvinneanlegg i Gudbrandslie i 2005-2006. Ved oppsta... more Det ble gjennomført store undersøkelser av jernvinneanlegg i Gudbrandslie i 2005-2006. Ved oppstart av anleggsarbeidene viste det seg at det var nødvendig med «hasteundersøkelse» av kullgropene R27 (id 89618) og R30 (id 89619). Etter avtale med Riksantikvaren ble undersøkelse foretatt 7.-9. juli 2005) der 8.juli ble anvendt i felt. Jotunheimen Eiendom stilte gravemaskin til disposisjon, men siden de to gropene allerede var ødelagte som følge av anleggsarbeidene, ble det foretatt forenklet undersøkelse. Dessuten skulle det graves et større antall kullgroper både knyttet til jernvinneanlegg og som enkeltliggende. Det er derfor ikke ivaretatt kull fra gropene. Den ene halvdelen av hver grop ble flategravd med maskin. Det primære var å sikre enkelte mål og utføre C14-datering
Av kapasitetsgrunner er denne mindre undersøkelsen blitt liggende urapportert. Noe skyldes uklare... more Av kapasitetsgrunner er denne mindre undersøkelsen blitt liggende urapportert. Noe skyldes uklare ansvarsforhold, men også kapasitet og mangel på presise innmålinger. Mål ble tatt i forhold til pel nr. (senterlinje) Det er i dag uklart om gravhaugen i veikanten har id-nr (trolig 61988) Det viste seg dessuten at mye av området var omrotet som følge av graving av skyttergraver og andre tiltak. Gropene var små og grunne og ingen av dem var egentlige kokegroper, muligens med unntak av grop 3-1, men uspesifiserte groper med kull. De ble derfor bare beskrevet og ikke tegnet. Sjakting ble konsentrert til området der den mulige gravhaugen i veikanten lå (se innmåling fra vegvesenet). I ettertid er det mest interessante de utførte analysene av kullprøver. Anleggsarbeidet var stoppet, og avtorvingen startet fra syd. Like ved gravhaugen og nær jernbanelinjen ble det påvist et par små groper med innslag fra nyere tid, (blikkbokser mm)
Under graving av grøfter for kabel og informasjonsskilt ved midlertidig nedkjørsel til Oppland di... more Under graving av grøfter for kabel og informasjonsskilt ved midlertidig nedkjørsel til Oppland distriktshøgskole var det kommet for dagen kokegroper og kullkonsentrasjoner. Undersøkelse ble foretatt24.-25. september, 5 strukturer fra gammel bosetning ble dokumentert. Tre C14-dateringer ga AD265-650. Pga manglende innmåling er restmaterialet kassert
I 1991 ble 4 kullgroper undersøkt på Rindal nedre knyttet til ny lokalvei til Vingrom. Gropene er... more I 1991 ble 4 kullgroper undersøkt på Rindal nedre knyttet til ny lokalvei til Vingrom. Gropene er ikke i Askeladden. Gropene ble undersøkt ved hjelp av gravemaskin fra tiltakshaver. Ytre diameter 2,9-4,8 m. Rydningsrøys X2 ble avskrevet som automatisk fredet. Seks kullprøver ble analysert, alle av gran. Et par av gropene ble tolket til å ha 2 bruksfaser. De fire C14-dateringene, en fra hver grop, lå innen AD1180-1400. Med de store mengdene kullgroper i Lillehammer er det ikke magasinert restmateriale fra analysene