Lise Loktu | Norwegian Institute for Cultural Heritage Research (original) (raw)
Uploads
Papers by Lise Loktu
I forbindelse med utvidelsen av ny jernbaneundergang og gang- og sykkelveg langs Fv35 ved Jutebru... more I forbindelse med utvidelsen av ny jernbaneundergang og gang- og sykkelveg langs Fv35 ved Jutebrua, utførte KHM en arkeologisk undersøkelse på lokalitetene id 155111-2 og - 3, i perioden 13.05-16.05.13. Det ble undersøkt to dyrkningslag og to strukturer, en nedgravning og en kokegrop. Det eldste dyrkningslaget er datert til 1387-1261 f.Kr., eldre bronsealder, og det yngste er datert til vikingtid, 970-1025 e.Kr. Det ble også avdekket en nedgravning datert til eldre bronsealder, og en kokegrop fra yngre bronsealder/førromersk jernalder. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn. Utgravningen dokumenterte aktiviteter i området fra eldre bronsealder til vikingtid. Aktivitetene på Spæren er trolig ikke isolerte, men har sammenheng med annen bosetning- og gårdsaktivitet i kulturlandskapet på Øvre Eiker. Prosjektleder: Bernt Rundberget
Smeerenburg 2017. Arkeologisk nødutgravning av tre hvalfangergraver på Smeerenburg, Askeladden id 93813-24, id 93812-28 og -17, Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark, Svalbard., 2022
Sysselmesteren på Svalbard gjennomførte i 2017 en arkeologisk nødutgravning av tre hvalfangergrav... more Sysselmesteren på Svalbard gjennomførte i 2017 en arkeologisk nødutgravning av tre hvalfangergraver på Smeerenburg i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Dette er et gravfelt fra den vesteuropeiske hvalfangsten som foregikk på øygruppen på 1600-1700-tallet. Utgravningen ble gjort i samarbeid med Svalbard museum. I denne rapporten presenteres de endelige resultatene fra utgravningen. Gravmaterialet fra hvalfangertiden på Svalbard er helt unikt i verdenssammenheng. Ingen andre steder finnes det så mange bevarte graver som representerer den (mannlige delen av) europeiske befolkningen på denne tiden. Dette skyldes at gravene har hatt gode bevaringsforhold i permafrosten, men også at de er anlagt i villmarkspregede områder med lite utbygging. Tidligere utgravninger på 1980-tallet avdekket eksepsjonelle bevaringsforhold i gravene. Resultatene fra Smeerenburg 2017 har vist at de gode bevaringsforholdene til gravene kan være under endring. Sammenlignet med funn som ble utgravd på 1980-tallet er det flere indikasjoner på at nedbrytningen eskalerer. Disse observasjonene sees i sammenheng med at klimaet på Svalbard har blitt varmere. Nye analysemetoder (blant annet aDNA- og isotopanalyser) av skjelettene har imidlertid vist seg å gi fruktbare resultater i de ellers funnfattige kontekstene. Analysene har vist seg å være gode metode for å få mer presis kunnskap om de enkelte individenes opphav, liv, helse og levevilkår, samt om gravtradisjoner og organisering av gravfeltene på denne tiden.
Likneset 2016. Arkeologisk nødutgraving av tre hvalfangergraver på Likneset, Askeladden id 93705-200, -201 og -202, Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark, Svalbard., 2022
Sysselmesteren på Svalbard gjennomførte i 2016 en arkeologisk nødutgravning av tre hvalfangergrav... more Sysselmesteren på Svalbard gjennomførte i 2016 en arkeologisk nødutgravning av tre hvalfangergraver på Likneset (id 93705) i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Dette er et gravfelt fra den vesteuropeiske hvalfangsten som foregikk på øygruppen på 1600-1700-tallet. Utgravningen ble gjort i samarbeid med Svalbard museum. I denne rapporten presenteres de endelige resultatene fra utgravningen. Gravmaterialet fra hvalfangertiden på Svalbard er helt unikt i verdenssammenheng. Ingen andre steder finnes det så mange bevarte graver som representerer den (mannlige delen av) europeiske befolkningen på denne tiden. Dette skyldes at gravene har hatt gode bevaringsforhold i permafrosten, men også at de er anlagt i villmarkspregede områder med lite utbygging. Tidligere utgravninger på 1980-tallet avdekket eksepsjonelle bevaringsforhold i gravene. Resultatene fra Likneset 2016 har vist at de gode bevaringsforholdene til gravene kan være under endring. Sammenlignet med funn som ble utgravd på 1980-tallet er det flere indikasjoner på at nedbrytningen eskalerer. Disse observasjonene sees i sammenheng med at klimaet på Svalbard har blitt varmere. Nye analysemetoder (blant annet aDNA- og isotopanalyser) av skjelettene har imidlertid vist seg å gi fruktbare resultater i de ellers funnfattige kontekstene. Analysene har vist seg å være gode metode for å få mer presis kunnskap om de enkelte individenes opphav, liv, helse og levevilkår, samt om gravtradisjoner og organisering av gravfeltene på denne tiden.
I forbindelse med regulering av Fv. 33 mellom Langsletta – Totenviken kirke utførte Kulturhistori... more I forbindelse med regulering av Fv. 33 mellom Langsletta – Totenviken kirke utførte Kulturhistorisk museum en utgravning i perioden 04.09-25.10.2013. Undersøkelsen omfattet til sammen seks lokaliteter, og det ble gjort funn på fire av disse. Majoriteten av funnene ble gjort på det østligste utgravningsfeltet (Felt 1 og 3) ved gården Trogstad Nedre i Totenvika. Det ble tilsammen avdekket 158 strukturer på Felt 1 og 3, og disse omfattet et godt bevart gårdsanlegg fra yngre jernalder, bestående av to treskipede langhus som dannet en L-formet tunformasjon med et åpent «gårdsrom», i tillegg til tre grophus, en smie tilknyttet det ene langhuset, en rekke kokegroper, rester av kokesteinslag og et fossilt dyrkingslag. Det ble også funnet en rekke fine gjenstandsfunn knyttet til bosetningen. Det ble avdekket et ildsted på Felt 4 og enkelte stolpehull og et ildsted på Felt 5, samt en rekke usikre strukturer som ikke ble nærmere undersøkt. Det foreligger 34 radiologiske dateringer fra utgravni...
I forbindelse med boligutbygging på deler av Hystad østre i Sandefjord kommune, utførte Kulturhis... more I forbindelse med boligutbygging på deler av Hystad østre i Sandefjord kommune, utførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning i tidsrommet 17. juni – 5. juli 2013. Vestfold fylkeskommune registrerte planområdet i mai 2008. Det ble da påvist to nærliggende lokaliteter på samme jorde, id 116048 og id 116049. Under utgravningen ble disse satt i sammenheng. Det ble flateavdekket 1627 m² under utgravningen, og påtruffet 73 strukturer. Disse besto av 20 kokegroper, 36 stolpehull/staurhull, seks avfallsgroper, fem nedgravninger og fire ulike antropogene lag. Undersøkelse av stolpehull og staurhull ble nedprioritert da de tilsynelatende ikke inngikk i noe system. Flertallet av kokegropene lå relativt konsentrert i sørøstlig del av feltet, og deres tette plassering indikerer at de utgjør et kokegropfelt. Kull fra ni av kokegropene er datert. Disse fordeler seg innenfor to aktivitetsfaser, hhv. yngre bronsealder og førromersk jernalder. I tillegg foreligger en datering fra registre...
Utgravningen på Brandrud IV har avdekket et krevende stratigrafisk kompleks, hvor det i likhet me... more Utgravningen på Brandrud IV har avdekket et krevende stratigrafisk kompleks, hvor det i likhet med utgravningene på Fryasletta (Delrapport 1) ble påvist flere bosetningsfaser og fossile jordbrukshorisonter, som var påvirket av og tidvis avbrutt av massive ras- og flomsedimenter. Det ble påvist bosetningsspor på to ulike stratigrafiske nivåer, samt fossile jordbrukshorisonter som er både eldre og yngre enn bosetningssporene. Det ble til sammen avdekket 350 strukturer på lokaliteten. Det ble påvist fem langhus, hvorav tre hovedbygninger og to økonomibygninger. I tillegg ble det funnet en rekke kokegroper på feltet, samt fossile dyrkingslag og rester av ardspor. Det ble også funnet en smie i tilknytning til et av langhusene, samt en velbevart bronsefibula og jerngjenstander som kan knyttes til bosetningen. Langhusene representerer et gårdstun fra eldre jernalder som gjennomgår en gradvis omorganisering gjennom flere hundre år. Det ble hovedsakelig påvist to bruksfaser knyttet til yngre...
I forbindelse med etableringen av ny E6 «Ringebu – Otta» har Kulturhistorisk museum gjennomført e... more I forbindelse med etableringen av ny E6 «Ringebu – Otta» har Kulturhistorisk museum gjennomført et toårig utgravningsprosjekt i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel kommuner. Gjeldende rapport omhandler utgravninger foretatt på Fryasletta på strekningen «Frya – Odenrud» i 2011 og 2012. Utgravningen avdekket et omfattende stratigrafisk kompleks bestående av flere dyrknings- og bosetningsflater, avbrutt av tidvis massive ras- og flomsedimenter. Det ble avdekket strukturer på tre stratigrafiske nivåer, i form av kokegroper, stolpehull, en ovn, rydningsrøyser, staurhull og ardspor. I tillegg ble det påvist minst fire fossile dyrkningssekvenser i sjakteprofilene. Tidsmessig strekker funnene seg fra yngre bronsealder til nyere tid. Fryasletta ble første gang ryddet i yngre bronsealder (1100/600 f. Kr.). Dyrkningsaktiviteten var relativt stabil inntil den ble avbrutt av et massivt jordras ca. 350-200 f. Kr. Jordbruket tas relativt raskt opp igjen i førromersk jernalder (200-50 f. Kr.), men dyrkninge...
I forbindelse med en reguleringsplan for utbedring av fylkesveg 33 mellom Langsletta og Totenvike... more I forbindelse med en reguleringsplan for utbedring av fylkesveg 33 mellom Langsletta og Totenviken kirke, utførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning på Østre Toten høsten 2013. Undersøkelsen avdekket et godt bevart gårdsanlegg fra yngre jernalder i Totenvika, bestående av to treskipede langhus, tre grophus, en smie, kokegroper,
kokesteinslag og et fossilt dyrkingslag. Det ble i tillegg gjort en rekke fine gjenstandsfunn knyttet til bosetningen. De foreløpige resultatene viser at gårdsanlegget trolig ble etablert i merovingertid (600-800 e.Kr.), og har hatt en sammenhengende brukstid til slutten av vikingtid (800-1030 e.Kr.).
This article is based on research conducted for my MA thesis submitted in 2009. The study concern... more This article is based on research conducted for my MA thesis submitted in 2009. The study concerns clay tobacco pipes and their research potential. Clay pipes comprise a major archaeological artefact group for the period covering the seventeenth to nineteenth centuries. They have been the subject of extensive research; however, much of this deals with matters related to typology and dating.
The following study aims to show how local, contextual studies can provide a point of departure for the discussion of social, political and geographical differentiation in the consumption of tobacco. Using Bourdieu’s concept of habitus, the research agenda has been to identify the social identities of the earliest tobacco smokers in Norway, with particular reference to seventeenth-century Trondheim. This paper describes three case studies representing different social contexts, and advocates a theoretical approach aimed at activating an artefact group that has previously been somewhat neglected theoretically. This study demonstrates that contextual analysis can provide an effective basis for the discussion of habitus, social differentiation and even gender-based questions relating to the social significance of tobacco consumption in Trondheim.
Articles by Lise Loktu
Our knowledge of smithing from the early Iron Age is sparse in terms of the furnace-construction ... more Our knowledge of smithing from the early Iron Age is sparse in terms of the furnace-construction methods, the working techniques, and the controlling of the fire in regards to metal-working. Several sites with a
smithy inside a longhouse from the early Iron Age portray a more varied and local method of smithing than is apparent in the later Iron Age. A smithy in a longhouse was perhaps a widespread practice on larger farms in the early Iron Age, which fits with the pattern of longhouses being divided into many parts with different functions. That the smithy is generally moved away from the other farm buildings in the later Iron Age reflects a changing functional and social role within the farms’ organisation in a period with much social reorganisation.
The finds from the smithy at Brandrud reflect two workshop types. The smithy at Brandrud IV has been an advanced workshop where the smith has mastered complex techniques and has produced weapons of high
material quality. In contrast, the smithy at Brandrud is far simpler and was perhaps used for refining ore and general farm smithing. The two smithies can have worked together, fulfilling different functional needs
in iron metal-working.
This article concerns the excavations that took place at Fryasletta in 2011 and 2012. The excavat... more This article concerns the excavations that took place at Fryasletta in 2011 and 2012. The excavations uncovered a both massive and intricate stratigraphy composed of several agricultural and settlement horizons. This had been periodically interrupted and buried by flood and landslide deposits. Features including cooking pits, postholes, an oven, clearance cairns, stake holes and ard marks, were identified on three stratigraphic levels. In addition, at least four agricultural phases were identified and were associated with the archaeologically rich horizons. The archaeological finds date from the later Bronze Age to the modern day.
Fryasletta was first cleared in the later Bronze Age (1200–1000/700–400 BC). This phase of agricultural acitivity was stable for a period prior to the massive landslide around 350–200 BC. Cultivation was quickly resumed in the pre-Roman Iron Age (200–50 BC); however, this was again abruptly ceased by another massive landslide around 50–BC. This evidences a period where catastrophic landslides were as frequent as every 100–200 years. The site was once again cultivated after AD. In this period, the area was established as pasture, which it remained into the High Middle Ages, suggesting continuity and stability of settlement. After a return to landscape instability from the 1600s, settlement was frequently disrupted by large flood events, especially Storofsen in 1789 and ‘Storflommen’, or the great flood, in 1860.
Gård og utmark i Gudbrandsdalen - Arkeologiske undersøkelser i Fron 2011-2012, 2016
Books by Lise Loktu
by Ingar Mørkestøl Gundersen, Jan Henning Larsen, Ole Christian Lønaas, Atle Nesje, Rebecca J S Cannell, Kristin Eriksen, Lise Loktu, Tina Villumsen, Arne Jouttijärvi, Annine Moltsen, and Richard Macphail
E6-prosjektet Gudbrandsdalen er det mest omfattende utgravningsprosjektet som er gjennomført i Op... more E6-prosjektet Gudbrandsdalen er det mest omfattende utgravningsprosjektet som er gjennomført i Oppland noensinne, og har sin bakgrunn i etableringen av ny E6 gjennom dalføret. I 2011 og 2012 gjennomførte Kulturhistorisk museum utgravninger på 64 steder i kommunene Sør-Fron, Nord-Fron og Sel, og utgravningene avdekket blant annet en frem til da ukjent flom-, bosetnings-og jordbrukshistorikk. Omfattende undersøkelser ble også gjort i utmarka, der et stort antall kull-og fangstgroper ble gravd ut. Det samlede vitenska-pelige materialet fra prosjektet har endret forståelsen av Gudbrandsdalens arkeologi og gitt ny kunnskap om hvordan samfunnet i dalføret utviklet seg i jernalderen og middelalderen. Denne boken presenterer de viktigste faglige resultatene, setter resultatene inn i en større kulturhistorisk sammenheng og gjør rede for kunnskapsstatusen på viktige fagområder innenfor Gudbrandsdalens arkeologi.
I forbindelse med utvidelsen av ny jernbaneundergang og gang- og sykkelveg langs Fv35 ved Jutebru... more I forbindelse med utvidelsen av ny jernbaneundergang og gang- og sykkelveg langs Fv35 ved Jutebrua, utførte KHM en arkeologisk undersøkelse på lokalitetene id 155111-2 og - 3, i perioden 13.05-16.05.13. Det ble undersøkt to dyrkningslag og to strukturer, en nedgravning og en kokegrop. Det eldste dyrkningslaget er datert til 1387-1261 f.Kr., eldre bronsealder, og det yngste er datert til vikingtid, 970-1025 e.Kr. Det ble også avdekket en nedgravning datert til eldre bronsealder, og en kokegrop fra yngre bronsealder/førromersk jernalder. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn. Utgravningen dokumenterte aktiviteter i området fra eldre bronsealder til vikingtid. Aktivitetene på Spæren er trolig ikke isolerte, men har sammenheng med annen bosetning- og gårdsaktivitet i kulturlandskapet på Øvre Eiker. Prosjektleder: Bernt Rundberget
Smeerenburg 2017. Arkeologisk nødutgravning av tre hvalfangergraver på Smeerenburg, Askeladden id 93813-24, id 93812-28 og -17, Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark, Svalbard., 2022
Sysselmesteren på Svalbard gjennomførte i 2017 en arkeologisk nødutgravning av tre hvalfangergrav... more Sysselmesteren på Svalbard gjennomførte i 2017 en arkeologisk nødutgravning av tre hvalfangergraver på Smeerenburg i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Dette er et gravfelt fra den vesteuropeiske hvalfangsten som foregikk på øygruppen på 1600-1700-tallet. Utgravningen ble gjort i samarbeid med Svalbard museum. I denne rapporten presenteres de endelige resultatene fra utgravningen. Gravmaterialet fra hvalfangertiden på Svalbard er helt unikt i verdenssammenheng. Ingen andre steder finnes det så mange bevarte graver som representerer den (mannlige delen av) europeiske befolkningen på denne tiden. Dette skyldes at gravene har hatt gode bevaringsforhold i permafrosten, men også at de er anlagt i villmarkspregede områder med lite utbygging. Tidligere utgravninger på 1980-tallet avdekket eksepsjonelle bevaringsforhold i gravene. Resultatene fra Smeerenburg 2017 har vist at de gode bevaringsforholdene til gravene kan være under endring. Sammenlignet med funn som ble utgravd på 1980-tallet er det flere indikasjoner på at nedbrytningen eskalerer. Disse observasjonene sees i sammenheng med at klimaet på Svalbard har blitt varmere. Nye analysemetoder (blant annet aDNA- og isotopanalyser) av skjelettene har imidlertid vist seg å gi fruktbare resultater i de ellers funnfattige kontekstene. Analysene har vist seg å være gode metode for å få mer presis kunnskap om de enkelte individenes opphav, liv, helse og levevilkår, samt om gravtradisjoner og organisering av gravfeltene på denne tiden.
Likneset 2016. Arkeologisk nødutgraving av tre hvalfangergraver på Likneset, Askeladden id 93705-200, -201 og -202, Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark, Svalbard., 2022
Sysselmesteren på Svalbard gjennomførte i 2016 en arkeologisk nødutgravning av tre hvalfangergrav... more Sysselmesteren på Svalbard gjennomførte i 2016 en arkeologisk nødutgravning av tre hvalfangergraver på Likneset (id 93705) i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Dette er et gravfelt fra den vesteuropeiske hvalfangsten som foregikk på øygruppen på 1600-1700-tallet. Utgravningen ble gjort i samarbeid med Svalbard museum. I denne rapporten presenteres de endelige resultatene fra utgravningen. Gravmaterialet fra hvalfangertiden på Svalbard er helt unikt i verdenssammenheng. Ingen andre steder finnes det så mange bevarte graver som representerer den (mannlige delen av) europeiske befolkningen på denne tiden. Dette skyldes at gravene har hatt gode bevaringsforhold i permafrosten, men også at de er anlagt i villmarkspregede områder med lite utbygging. Tidligere utgravninger på 1980-tallet avdekket eksepsjonelle bevaringsforhold i gravene. Resultatene fra Likneset 2016 har vist at de gode bevaringsforholdene til gravene kan være under endring. Sammenlignet med funn som ble utgravd på 1980-tallet er det flere indikasjoner på at nedbrytningen eskalerer. Disse observasjonene sees i sammenheng med at klimaet på Svalbard har blitt varmere. Nye analysemetoder (blant annet aDNA- og isotopanalyser) av skjelettene har imidlertid vist seg å gi fruktbare resultater i de ellers funnfattige kontekstene. Analysene har vist seg å være gode metode for å få mer presis kunnskap om de enkelte individenes opphav, liv, helse og levevilkår, samt om gravtradisjoner og organisering av gravfeltene på denne tiden.
I forbindelse med regulering av Fv. 33 mellom Langsletta – Totenviken kirke utførte Kulturhistori... more I forbindelse med regulering av Fv. 33 mellom Langsletta – Totenviken kirke utførte Kulturhistorisk museum en utgravning i perioden 04.09-25.10.2013. Undersøkelsen omfattet til sammen seks lokaliteter, og det ble gjort funn på fire av disse. Majoriteten av funnene ble gjort på det østligste utgravningsfeltet (Felt 1 og 3) ved gården Trogstad Nedre i Totenvika. Det ble tilsammen avdekket 158 strukturer på Felt 1 og 3, og disse omfattet et godt bevart gårdsanlegg fra yngre jernalder, bestående av to treskipede langhus som dannet en L-formet tunformasjon med et åpent «gårdsrom», i tillegg til tre grophus, en smie tilknyttet det ene langhuset, en rekke kokegroper, rester av kokesteinslag og et fossilt dyrkingslag. Det ble også funnet en rekke fine gjenstandsfunn knyttet til bosetningen. Det ble avdekket et ildsted på Felt 4 og enkelte stolpehull og et ildsted på Felt 5, samt en rekke usikre strukturer som ikke ble nærmere undersøkt. Det foreligger 34 radiologiske dateringer fra utgravni...
I forbindelse med boligutbygging på deler av Hystad østre i Sandefjord kommune, utførte Kulturhis... more I forbindelse med boligutbygging på deler av Hystad østre i Sandefjord kommune, utførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning i tidsrommet 17. juni – 5. juli 2013. Vestfold fylkeskommune registrerte planområdet i mai 2008. Det ble da påvist to nærliggende lokaliteter på samme jorde, id 116048 og id 116049. Under utgravningen ble disse satt i sammenheng. Det ble flateavdekket 1627 m² under utgravningen, og påtruffet 73 strukturer. Disse besto av 20 kokegroper, 36 stolpehull/staurhull, seks avfallsgroper, fem nedgravninger og fire ulike antropogene lag. Undersøkelse av stolpehull og staurhull ble nedprioritert da de tilsynelatende ikke inngikk i noe system. Flertallet av kokegropene lå relativt konsentrert i sørøstlig del av feltet, og deres tette plassering indikerer at de utgjør et kokegropfelt. Kull fra ni av kokegropene er datert. Disse fordeler seg innenfor to aktivitetsfaser, hhv. yngre bronsealder og førromersk jernalder. I tillegg foreligger en datering fra registre...
Utgravningen på Brandrud IV har avdekket et krevende stratigrafisk kompleks, hvor det i likhet me... more Utgravningen på Brandrud IV har avdekket et krevende stratigrafisk kompleks, hvor det i likhet med utgravningene på Fryasletta (Delrapport 1) ble påvist flere bosetningsfaser og fossile jordbrukshorisonter, som var påvirket av og tidvis avbrutt av massive ras- og flomsedimenter. Det ble påvist bosetningsspor på to ulike stratigrafiske nivåer, samt fossile jordbrukshorisonter som er både eldre og yngre enn bosetningssporene. Det ble til sammen avdekket 350 strukturer på lokaliteten. Det ble påvist fem langhus, hvorav tre hovedbygninger og to økonomibygninger. I tillegg ble det funnet en rekke kokegroper på feltet, samt fossile dyrkingslag og rester av ardspor. Det ble også funnet en smie i tilknytning til et av langhusene, samt en velbevart bronsefibula og jerngjenstander som kan knyttes til bosetningen. Langhusene representerer et gårdstun fra eldre jernalder som gjennomgår en gradvis omorganisering gjennom flere hundre år. Det ble hovedsakelig påvist to bruksfaser knyttet til yngre...
I forbindelse med etableringen av ny E6 «Ringebu – Otta» har Kulturhistorisk museum gjennomført e... more I forbindelse med etableringen av ny E6 «Ringebu – Otta» har Kulturhistorisk museum gjennomført et toårig utgravningsprosjekt i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel kommuner. Gjeldende rapport omhandler utgravninger foretatt på Fryasletta på strekningen «Frya – Odenrud» i 2011 og 2012. Utgravningen avdekket et omfattende stratigrafisk kompleks bestående av flere dyrknings- og bosetningsflater, avbrutt av tidvis massive ras- og flomsedimenter. Det ble avdekket strukturer på tre stratigrafiske nivåer, i form av kokegroper, stolpehull, en ovn, rydningsrøyser, staurhull og ardspor. I tillegg ble det påvist minst fire fossile dyrkningssekvenser i sjakteprofilene. Tidsmessig strekker funnene seg fra yngre bronsealder til nyere tid. Fryasletta ble første gang ryddet i yngre bronsealder (1100/600 f. Kr.). Dyrkningsaktiviteten var relativt stabil inntil den ble avbrutt av et massivt jordras ca. 350-200 f. Kr. Jordbruket tas relativt raskt opp igjen i førromersk jernalder (200-50 f. Kr.), men dyrkninge...
I forbindelse med en reguleringsplan for utbedring av fylkesveg 33 mellom Langsletta og Totenvike... more I forbindelse med en reguleringsplan for utbedring av fylkesveg 33 mellom Langsletta og Totenviken kirke, utførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning på Østre Toten høsten 2013. Undersøkelsen avdekket et godt bevart gårdsanlegg fra yngre jernalder i Totenvika, bestående av to treskipede langhus, tre grophus, en smie, kokegroper,
kokesteinslag og et fossilt dyrkingslag. Det ble i tillegg gjort en rekke fine gjenstandsfunn knyttet til bosetningen. De foreløpige resultatene viser at gårdsanlegget trolig ble etablert i merovingertid (600-800 e.Kr.), og har hatt en sammenhengende brukstid til slutten av vikingtid (800-1030 e.Kr.).
This article is based on research conducted for my MA thesis submitted in 2009. The study concern... more This article is based on research conducted for my MA thesis submitted in 2009. The study concerns clay tobacco pipes and their research potential. Clay pipes comprise a major archaeological artefact group for the period covering the seventeenth to nineteenth centuries. They have been the subject of extensive research; however, much of this deals with matters related to typology and dating.
The following study aims to show how local, contextual studies can provide a point of departure for the discussion of social, political and geographical differentiation in the consumption of tobacco. Using Bourdieu’s concept of habitus, the research agenda has been to identify the social identities of the earliest tobacco smokers in Norway, with particular reference to seventeenth-century Trondheim. This paper describes three case studies representing different social contexts, and advocates a theoretical approach aimed at activating an artefact group that has previously been somewhat neglected theoretically. This study demonstrates that contextual analysis can provide an effective basis for the discussion of habitus, social differentiation and even gender-based questions relating to the social significance of tobacco consumption in Trondheim.
Our knowledge of smithing from the early Iron Age is sparse in terms of the furnace-construction ... more Our knowledge of smithing from the early Iron Age is sparse in terms of the furnace-construction methods, the working techniques, and the controlling of the fire in regards to metal-working. Several sites with a
smithy inside a longhouse from the early Iron Age portray a more varied and local method of smithing than is apparent in the later Iron Age. A smithy in a longhouse was perhaps a widespread practice on larger farms in the early Iron Age, which fits with the pattern of longhouses being divided into many parts with different functions. That the smithy is generally moved away from the other farm buildings in the later Iron Age reflects a changing functional and social role within the farms’ organisation in a period with much social reorganisation.
The finds from the smithy at Brandrud reflect two workshop types. The smithy at Brandrud IV has been an advanced workshop where the smith has mastered complex techniques and has produced weapons of high
material quality. In contrast, the smithy at Brandrud is far simpler and was perhaps used for refining ore and general farm smithing. The two smithies can have worked together, fulfilling different functional needs
in iron metal-working.
This article concerns the excavations that took place at Fryasletta in 2011 and 2012. The excavat... more This article concerns the excavations that took place at Fryasletta in 2011 and 2012. The excavations uncovered a both massive and intricate stratigraphy composed of several agricultural and settlement horizons. This had been periodically interrupted and buried by flood and landslide deposits. Features including cooking pits, postholes, an oven, clearance cairns, stake holes and ard marks, were identified on three stratigraphic levels. In addition, at least four agricultural phases were identified and were associated with the archaeologically rich horizons. The archaeological finds date from the later Bronze Age to the modern day.
Fryasletta was first cleared in the later Bronze Age (1200–1000/700–400 BC). This phase of agricultural acitivity was stable for a period prior to the massive landslide around 350–200 BC. Cultivation was quickly resumed in the pre-Roman Iron Age (200–50 BC); however, this was again abruptly ceased by another massive landslide around 50–BC. This evidences a period where catastrophic landslides were as frequent as every 100–200 years. The site was once again cultivated after AD. In this period, the area was established as pasture, which it remained into the High Middle Ages, suggesting continuity and stability of settlement. After a return to landscape instability from the 1600s, settlement was frequently disrupted by large flood events, especially Storofsen in 1789 and ‘Storflommen’, or the great flood, in 1860.
Gård og utmark i Gudbrandsdalen - Arkeologiske undersøkelser i Fron 2011-2012, 2016
by Ingar Mørkestøl Gundersen, Jan Henning Larsen, Ole Christian Lønaas, Atle Nesje, Rebecca J S Cannell, Kristin Eriksen, Lise Loktu, Tina Villumsen, Arne Jouttijärvi, Annine Moltsen, and Richard Macphail
E6-prosjektet Gudbrandsdalen er det mest omfattende utgravningsprosjektet som er gjennomført i Op... more E6-prosjektet Gudbrandsdalen er det mest omfattende utgravningsprosjektet som er gjennomført i Oppland noensinne, og har sin bakgrunn i etableringen av ny E6 gjennom dalføret. I 2011 og 2012 gjennomførte Kulturhistorisk museum utgravninger på 64 steder i kommunene Sør-Fron, Nord-Fron og Sel, og utgravningene avdekket blant annet en frem til da ukjent flom-, bosetnings-og jordbrukshistorikk. Omfattende undersøkelser ble også gjort i utmarka, der et stort antall kull-og fangstgroper ble gravd ut. Det samlede vitenska-pelige materialet fra prosjektet har endret forståelsen av Gudbrandsdalens arkeologi og gitt ny kunnskap om hvordan samfunnet i dalføret utviklet seg i jernalderen og middelalderen. Denne boken presenterer de viktigste faglige resultatene, setter resultatene inn i en større kulturhistorisk sammenheng og gjør rede for kunnskapsstatusen på viktige fagområder innenfor Gudbrandsdalens arkeologi.