beite – Lille norske leksikon (original) (raw)
Beite kan være mange steder, så lenge det er nok gress og planter der. Dette er et beite ved kysten i Nordland.
Å beite er at dyr går ute og spiser gress eller andre planter. Plantene blir ikke plukket først, men blir spist der de vokser. Både ville og tamme dyr kan beite.
Et beite er området der dyrene går og beiter. Et slikt område kan også kalles beitemark.
I Norge er husdyr som sauer og storfe å være ute på beite om sommeren. Storfe er kuer, okser og kalver. Geiter og hester går også ofte ute om sommeren. Om vinteren er de fleste norske husdyr inne i fjøs. Tamrein er ute på beite hele året.
Typer
Beiter kan være på en gård. Det området som er inne på selve gården, kalles for innmark. Beite på innmark kalles innmarksbeite. Plantene på innmarksbeite er ofte dyrket. Det betyr at bonden sår plantene og steller med dem. Et beite som blir stelt slik, kalles for kulturbeite.
Beitet kan også være utenfor gården, for eksempel i skogen eller på fjellet. Slike områder kalles for utmark. Beite for husdyr på utmark, kalles utmarksbeite. Der spiser husdyrene ville planter. I Norge er det særlig sau og tamrein som går på utmarksbeite. Noen steder i landet går også storfe på beite i utmark.
Eng og beite
Bønder tar også inn gress og andre planter for å gi til dyrene senere. Området der bonden høster denne typen fôr, kalles eng.
Av og til brukes det samme området til eng og beite. For eksempel kan bonden høste inn gress til fôr tidlig på sommeren. Siden kan husdyrene få gå og beite der, og spise det som vokser opp.
Fordeler og ulemper
Med husdyr på utmarksbeite, kan man produsere mat på steder der det ikke går an å dyrke jorda. Ville planter blir til kjøtt eller melk.
Husdyr trives med å få komme ut på beite. Ute har de større mulighet til å gjøre det de vil. I Norge har kuer og kalver derfor rett til å få komme ut av fjøset for å beite eller bare for å røre på seg.
Utmarksbeite gir dyrene ekstra stor frihet. Samtidig er det større fare for at dyrene blir skadd eller drept når de går i utmark. De kan for eksempel falle på bratte steder, bli påkjørt eller tatt av rovdyr.
Husdyr som beiter kan holde landskapet åpent. De spiser små trær og busker, slik at det ikke vokser opp tett skog. Landskap som er formet av det mennesker gjør, som å slippe husdyr på beite, kalles kulturlandskap. Mange ønsker å ta vare på kulturlandskap i Norge. Gamle beitemarker i Norge kan være levested for mange slags ville dyr og planter. De har tilpasset seg kulturlandskapet. At husdyr fortsatt beiter, kan være viktig for å ta vare på disse artene.
Husdyr på beite kan også gjøre skade på naturen. Noen steder i Sør-Amerika blir for eksempel verdifull regnskog hogget eller brent for å gi plass til beite.
Les mer i Lille norske leksikon
Faktasjekk av
Reidar Almås Professor emeritus, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet