mine – Wiktionary (original) (raw)
mine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- uttrykk, spesielt ansiktsyttrykk, som viser en persons sinnstemning e.l. - gjerne i en bestemt situasjon
Barnet så med forventningsfull mine på det pyntede juletreet.
Han gjorde ikke mine til å reise seg da en dame med krykker kom på bussen. - våpen; eksplosiver som utløses av en tredjepart, ikke av den som har plassert dem
- for gruvedrift etc.; sted med mye av et metall; en åre
- [1] å gjøre gode miner til slett spill
- [1] uten å fortrekke en mine
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei mine | mina | miner | minene | (bokmål/nynorsk) |
| mine | minen | miner | minene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
våpen
| dansk: mine da(da) c engelsk: mine en(en) f spansk: mina es(es) f | svensk: mina sv(sv) c tysk: Mine de(de) |
|---|
mine
- «mine» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «mine» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
mine c
- grube (betydning 3)
mine
- Flertall av min.
mine
Fra gammelengelsk mīn.
mine (flertall: mines)
**mine (tredje person entall presens mines, presens partisipp mining, preteritum og perfektum partisipp mined)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
mine