hoff – Wiktionary (original) (raw)
hoff n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- samlebetegnelse på de kongeliges eller en monarks boligområder og de menneskene som arbeider med å hjelpe disse med deres oppgaver; en monarks hjemlige omgivelser
- “Jeg har aldri hørt om den før!” sa hoffmannen. “Den er aldri blitt presentert ved hoffet!”
– «Nattergalen», H.C. Andersen
- “Jeg har aldri hørt om den før!” sa hoffmannen. “Den er aldri blitt presentert ved hoffet!”
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| hoff | hoffet | hoff | hoffene | (bokmål/riksmål) |
| hoff | hoffet | hoff | hoffa | (bokmål) |
| eit hoff | hoffet | hoff | hoffa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
| dansk: hof da(da) n engelsk: court en(en) finsk: hovi fi(fi) fransk: cour fr(fr) f italiensk: corte it(it) f nederlandsk: hof nl(nl) n | polsk: dwór pl(pl) m portugisisk: corte pt(pt) f spansk: corte es(es) f svensk: hov sv(sv) m tsjekkisk: dvůr cs(cs) m tysk: Hof de(de) m |
|---|