jekk – Wiktionary (original) (raw)
En type jekk.
jekk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- et verktøy med et langt håndtak eller skaft som ved hjelp av skrumekanikk eller hydraulikk egner seg til å heve tunge gjenstander, særlig biler.
- (muntlig) en flaskeåpner
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein jekk | jekken | jekkar | jekkane | (nynorsk) |
| en jekk | jekken | jekker | jekkene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
verktøy for å løfte bil
| dansk: donkraft da(da) c engelsk: jack en(en) finsk: tunkki fi(fi) fransk: cric fr(fr) m italiensk: cric it(it) m, martinetto it(it) m | nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: gato es(es) m, crico es(es) m svensk: domkraft sv(sv) c tysk: Wagenheber de(de) |
|---|
- «jekk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «jekk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- bøyningsform av jekke