seg – Wiktionary (original) (raw)
seg
- refleksivt pronomen, tredje person entall og flertall
Han skyndte seg til bussen.
De bestemte seg for å vente.
Det refleksive pronomenet blir brukt som objekt istedenfor personlige pronomen i tredje person når objektet viser til det samme som subjektet i setningen.
| Personlig pronomen refleksivt | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Nominativ | Akkusativ | Eieform | |||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall | ||
| seg | sin | si | sitt | sine | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Refleksive pronomen, se seg
- Wergeland ønsket seg et embete. (Objektet, seg, viser til Wergeland, subjektet.)
- Kongen gav ham et embete. (Objektet, ham, viser ikke til subjektet som er kongen.)
- Ho lauga seg. (Ho lauga seg sjølv.)
- Ho lauga henne. (Ho lauga ei anna.)
Refleksivt pronomen
| dansk: sig da(da) fransk: se fr(fr) portugisisk: si pt(pt) m og f pl., si pt(pt) m og f, ele pt(pt) m, ela pt(pt) f, eles pt(pt) m pl., elas pt(pt) f pl. | spansk: se es(es) svensk: sig sv(sv), sej sv(sv) tysk: sich de(de) |
|---|
- ↑ «seg» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
seg (komparativ segare, superlativ segast)