uteligger – Wiktionary (original) (raw)

uteligger m (bokmål), c (riksmål)

  1. person som ikke har et sted å bo; særlig brukt om hjemløse personer med tilholdssteder i bymiljøet
  2. Feilstaving av utligger., et begrep i fagfeltet statistikk
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
uteligger uteliggeren uteliggere uteliggerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

hjemløs person

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: bum en(en), hobo en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: uteliggare sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de