Graves' sykdom – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Skjematisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene.
Graves' sykdom er en autoimmun sykdom som er vanligste årsak til høyt stoffskifte (hypertyreose) i Norge.
Faktaboks
Navn etter den irske legen Robert James Graves (1796–1853).
Også kjent som
Basedows sykdom, etter tyske Carl von Basedow (1799-1854)
Årsaker og sykdomsutvikling
Tilstanden er en autoimmun sykdom kjennetegnet ved økt stoffskifte forårsaket av autoantistoffer som stimulerer skjoldbruskkjertelen til økt utskillelse av skjoldbruskkjertelhormoner og vekst (struma), og i noen tilfeller utstående øyne (eksoftalmus). Disse stimulerende antistoffene er rettet mot TSH-reseptoren og kalles TRAS (TSH-reseptor-antistoff).
Årsaken til dannelsen av disse autoantistoffene er ukjent. Det er påvist noen genetiske faktorer, og noen ganger foreligger det andre autoimmune sykdommer samtidig, som for eksempel vitiligo, pernisiøs anemi og leddgikt. Det er også påvist risikofaktorer som røyking, og infeksjoner som mulig utløsende faktor.
Symptomer og funn
Graves' sykdom gir symptomer på høyt stoffskifte. Dette kan blant annet inkludere vekttap (til tross for ofte god appetitt), varmefølelse, hjertebank, skjelving (tremor), irritabilitet og søvnvansker.
Man kan også ha hevelse foran på halsen som skyldes forstørrelse av skjoldbruskkjertelen (såkalt struma).
Graves' oftalmopati
Hos noen oppstår eksoftalmus, som er en tilstand der øynene stikker ut lenger frem enn vanlig. Eksoftalmus oppstår på grunn av betennelse og vevsopphopning i bløtvevet i øyehulen bak øyeeplet. Røyking øker risikoen for denne tilstanden, som kalles Graves' oftalmopati.
Diagnostikk
I tillegg til typiske symptomer og funn vil blodprøve være viktig for å stille diagnosen. Spesielt måles TSH, fritt T4, fritt T3 og TRAS-antistoffer.
Bildeundersøkelser som ultralyd og scintigrafi kan også være aktuelt.
Behandling
Graves' sykdom kan behandles med medikamenter, radioaktivt jod eller kirurgi.
Tyreostatika
Figuren viser oversikt over hvordan legemidler ved stoffskifteforstyrrelser virker inn.
Medisiner som reduserer produksjonen og/eller utskillelsen av skjoldbruskkjertelhormoner kalles tyreostatika. Dette er vanlig å bruke ved Graves' sykdom. Eksempler på virkestoffer i slike legemidler er karbimazol, tiamazol og propylthiouracil.
Radioaktivt jod
Radioaktivt jod (131I) kan benyttes hos noen pasientgrupper. Det inntas som kapsel eller i flytende form og vil da konsentreres i skjoldbruskkjertelen, hvor det kan ødelegge vev og dermed gi nedsatt produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner. Behandlingen kan ofte føre til lavt stoffskifte i etterkant, som da må behandles livslangt.
Kirurgi
Thyroidektomi er fjerning av hele eller deler av skjoldbruskkjertelen.
I noen tilfeller velger man å fjerne hele eller deler av skjoldbruskkjertelen, såkalt thyroidektomi. Hvis hele skjoldbruskkjertelen fjernes vil man få for lav produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner, og må da behandles med levotyroksin resten av livet.