Stilling-Clarkes søyle – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Stilling-Clarkes søyle er en ansamling av nerveceller i ryggmargens grå substans, på innsiden av bakhornene. Disse internevronene formidler signaler fra sene- og muskelspoler til andre nerveceller, og er viktige for oppfatningen av beinas posisjoner og bevegelser (leddsans).
Faktaboks
Navn etter den tyske anatomen Benedict Stilling (1810-1879) og den britiske fysiologen og nevroanatomen Jacob Augustus Clarke (1817–1880).
Også kjent som
Clarkes søyle, nucleus dorsalis (thoracicus)
Stilling-Clarkes søyle er særlig utviklet i ryggmargssegmentene mellom syvende nakkevirvel (C7) og tredje eller fjerde lendevirvel (L3–L4). Tredimensjonalt danner cellene danner en sammenhengende «søyle» i ryggmargen.
En destruksjon av disse cellene synes å forårsake Friedreichs ataksi.