albuminuri – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Albuminuri er økt mengde av proteinet albumin i urinen, og brukes ofte i stedet for proteinuri som ledd i undersøkelse for nyresykdom, blodtrykkssykdom og diabetes.
Faktaboks
Uttale
albuminurˈi
Forekomst
Normalt er det svært lite albumin som utskilles i urinen. Albuminuri kan av og til forekomme hos friske, i små mengder. Dette ses ved fysiske anstrengelser, og hos noen også ved stillingsendringer (ortostatisk albuminuri). Ved generell sykdom og febertilstander vil også små mengder albumin kunne påvises i urinen. I større mengder er det imidlertid uttrykk for sykdom, oftest i nyrene. Både akutte og kroniske nyresykdommer kan gi albuminuri. Svangerskapsforgiftning omfatter ofte albuminuri som ett funn.
Påvisning
Tilstanden gir normalt ingen symptomer eller tegn, men kan mistenkes hvis urinen skummer påfallende ved vannlating. Påvisning skjer vanligvis ved en enkel stix-analyse av urinen, som inngår i mange rutineundersøkelser. For mer sensitiv og nøyaktig undersøkelse sendes en morgenurinprøve til laboratoriet for albumin-kreatinin ratio (AKR), forholdet mellom albumin og kreatinin i urin, angitt i milligram per millimol (mg/mmol). Dette er et mål på døgnutskillelsen av albumin.
| AKR | Døgnutskillelse albumin mg per døgn | Kommentar |
|---|---|---|
| under 3 | under 30 | Normalt |
| 3–30 | 30–300 | Moderat albuminuri |
| 30–300 | 300–3000 | Høy albuminuri |
| over 300 | over 3000 | Nefrotisk albuminuri |
Andre analyser både av urinen og nyrene vil vanligvis være nødvendig hvis det påvises albuminuri.
Behandling
Behandling rettes alltid mot grunnlidelsen som fører til albuminuri. Hvis man taper store mengder albumin, kan dette av og til måtte tilføres igjen via infusjon i blodårene.