basalgangliene – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Basalgangliene er et samlebegrep for tre store parede (ett sett i hver hjernehalvdel) nervekjerner i hjernen: nucleus caudatus, globus pallidus og putamen, regnet fra sentrum ut mot siden av hjernen. De to sistnevnte ligger tett inntil hverandre og kalles til sammen for linsekjernen, nucleus lentiformis.

Faktaboks

Uttale

basˈalganglier

Også kjent som

nuclei basales (latin)

Kjernene ligger ved siden av hverandre inn mot thalamus, lateralt under bunnen av sideventriklene, omtrent midt i hver halvdel av storhjernen. Den såkalte halekjernen (nucleus caudatus) ligger mest medialt, helt inn mot sideventriklene. De to andre er skilt fra denne (og fra thalamus) ved pyramidebanens capsula interna.

Kjernene står i forbindelse med andre hjernedeler og synes å inngå i en krets av impulser mellom hjernebarken, thalamus og kjerner som regulerer bevegelsesaktiviteten utenom det motoriske barkområdet (hjernens ekstrapyramidale system). De deltar blant annet i planleggingen av bevegelser og i skiftet mellom forskjellige bevegelsesmønstre. På grunn av disse forbindelsene regnes ofte også substantia nigra i midthjernen (mesencephalon) til basalgangliene.

Skader av basalgangliene fører til ukontrollerte bevegelser, som blant annet parkinsonisme, og forandringer i musklenes tonus.