biomarkører – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i en kropp eller celle, og som forteller noe om en underliggende tilstand. For eksempel kan høye nivåer av protein i en urinprøve indikere nyresykdom, og en analyse av tennene til en person kan vise i hvilken grad personens oppvekstmiljø har vært forurenset av tungmetaller.
Biomarkører er målbare indikatorer som brukes innen mange felter, spesielt medisin, hvor de brukes i diagnostikk og planlegging av behandling.
Innen ernæring brukes biomarkører for måling av inntak av eller status for næringsstoffer. En mye brukt biomarkør er forekomst i blod av kolesterol eller de kolesterolholdige lipoproteinene LDL og HDL. Disse påvirkes i stor grad av mengde og type fett og karbohydrater som er spist i løpet av de siste ukene. En annen viktig biomarkør er nivået av glukose i blod, der høye nivåer av glukose etter et karbohydratrikt måltid kan tyde på problemer med glukosemetabolismen.